Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Mina Bai

De gode og onde innvandrerne

Med et svært polarisert debattmiljø er det dessverre blitt en folkesport å logge seg på nettet nå for tida og kun lese negativt om innvandrere
- Det er så mange suksesshistorier der ute fra folk med innvandrerbakgrunn. Klesdesigner Medeha Ullah i midten.
- Det er så mange suksesshistorier der ute fra folk med innvandrerbakgrunn. Klesdesigner Medeha Ullah i midten. Foto: Privat

For to uker siden deltok jeg på et spennende moteshow på utestedet Sirkus i Bygdøy allé 5. Under moteshowet ble det vist frem kreasjoner fra den talentfulle norsk-pakistanske designeren Madeha Ullah med merket Aziz Begum. Dette var klær som hadde en elegant touch av både vesten og østen, som ble presentert av diverse modeller med norsk eller innvandrerbakgrunn. Modellbyrået som arrangerte showet er eid av en norsk-iransk kvinne. Mens jeg satt der, omringet av glad musikk og flott stemning tenkte jeg på hvordan showet og arrangementet var en demonstrasjon på hvor herlig det flerkulturelle mangfoldige samfunnet kan være.

Dessverre hører og leser man ikke så mange slike glade historier i media, gode omtaler av innvandrere er for tiden en mangelvare. Det er så mange suksesshistorier der ute fra folk med innvandrerbakgrunn som har realisert seg og sine drømmer i Norge og har lyst til å bidra. Jeg skulle ønske at vi hørte like mye om disse suksesshistoriene som vi hører om det problematiske ved innvandrermiljøer.

Fordi innvandrere er også som alle andre mennesker, mennesker på godt og vondt, det finnes gode eksempler og dårlige eksempler. Problemet startet trolig for lenge siden, da enhver problematisk side til innvandrermiljøer, ble avfeid og benektet. Den type rosemaling var mer skadelig enn hjelpsom. For eksempel var problematikken rundt æreskultur og tvangsekteskap lenge kjent blant en del innvandrere selv.

Men det var nesten ikke noe hjelpeapparat å søke hjelp til. Den tida prøvde mange - til og med innvandrere selv - å glatte over det menneskelige aspektet av å ha problemer hos innvandrere ved å rosemale og fornekte. Resultatet ble en eksplosjon av sider som nå bare fokuserer på det problematiske ved innvandrere. Det er det motsatte av rosemaling og er totalt svart-hvitt.

I Oslo der jeg bor, ser jeg mange med innvandrerbakgrunn hver dag i diverse jobber som bussjåfører, taxisjåfører, helsepersonell på sykehus og sykehjem, i mat- og restaurantbransjen eller som renholdere på diverse sykehus og sykehjem, på Kiwi, Rema osv. Man hører aldri om hvordan disse menneskene sliter som alle andre lovlydige borgere for å bidra og være en del av samfunnet og fellesskapet. De bruker mulighetene som er gitt dem i et fritt, demokratisk samfunn.

Med et svært polarisert debattmiljø er det dessverre blitt en folkesport å logge seg på nettet nå for tida og kun lese negativt om innvandrere. Dette er en trist utvikling, ikke fordi jeg prøver å rosemale eller glatte over noen ting, fordi jeg selv har ofte en kritisk blikk. Heller ikke fordi jeg er for en liberal innvandringspolitikk eller fordi jeg ikke ser utfordringene som finnes. Men bare fordi jeg føler at vi har behov for også å rette mer fokus på de gode sidene ved innvandring, samtidig som vi snakker om utfordringene.

I min egen vennekrets på Facebook og privat ser jeg mange innvandrere med høy utdanning, som er gift med nordmenn eller de som er gift med landsmenn eller de fra andre kulturer/bakgrunn, mange har fått barn. Dette imens fødselsraten er på sitt laveste i Norge. Det ble født 56.600 barn i Norge 2017. Det laveste som er målt i Norge noen gang. Allikevel har vi heldigvis ikke «japanske tilstander». I følge Financial Times har Japan hatt den laveste fødselsrate i 2017 som gjør at landets populasjon blir mindre og mindre i tiårene som kommer.

Barna til disse familiene føler seg norske, noen av dem til og med nekter å lære og snakke foreldrenes opprinnelige språk fordi de synes det er teit eller fordi integrering ligger såpass høy på agendaen og i nærmiljøet at selv å snakke foreldrenes opprinnelige språk sees på som «ikke-kult» av noen av disse barna. Ingen kan benekte at deres lojalitet ligger hos Norge.

Jeg vil bare med dette vise at integrering også har kommet ganske langt, til tross for utfordringene og det skjer positive og gode ting hele tida.

Det er noe vi må bli mer flinkere på å minne hverandre om.

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).