Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Mina Bai

Hvorfor skriver ikke norske og vestlige media om hijab-helvete i Iran?

Iransk kvinne arrestert for ikke å være korrekt antrukket.
Iransk kvinne arrestert for ikke å være korrekt antrukket. Foto: Iran Human Rights

Forrige uke filmet en iransk jente med skjult mobilkamera hvordan moralpolitiets strenge menn og chadorkledde kvinner brutalt og ydmykende angrep henne. I klippet kunne man se hvordan de på det groveste skjelte henne ut fordi håret syntes utenfor hijaben og skjerfet på hodet var for tynt. Det oppsto et basketak da hun ikke ville la seg kue av de kvinnefiendtlige lovene.

Opptaket er distribuert gjennom sosiale medier og det har opprørt mange verden over. Kampanjesiden MyStealthyfreedom har delt videoen for å skape global oppmerksomhet om saken. Siden er opprettet av Massih Alinejad, en iransk kvinne i eksil. MySteelthyfreedom har ca. en million medlemmer og tar aktivt del i kampen mot obligatorisk hijab ved å dele videoer, bilder og klipp fra iranske kvinner som ikke vil ha hijab. Hadde ikke en eksiliransk kvinne initiert en slik side, ville mainstream media i Vesten neppe rapportert om hvilke uhyrligheter kvinner utsettes for i Iran på grunn av hijabtvangen. Det er trist.

Hvorfor skriver ikke vestlige media om dette? Hvorfor er de så selektiv i formidlingen av slike saker? I går var det bare tabloide DailyMail som skrev om hendelsen. Hvor er BBC, CNN, Al-Jazeera, Guardian og Le Monde? Om det fantes en stat i verden som hver eneste dag systematisk dro hijaben av kvinner, er jeg overbevist om at disse mediene ville skrevet om det. Sist kom jeg i diskusjon med en norsk kvinne på sosiale medier som mente at iranske kvinner kan kle seg som de vil, det hadde hun lest i en fakenews-artikkel i The independent! Grov løgn er blitt servert av The Independent. Hvor er faktasjekkingen av mainstream media?

Iranske kvinner på gaten i hovedstaden Teheran.

For mer enn et år siden måtte en kledd kvinne ta av seg øverste delen av burkinien på en strand i Nice i Frankrike, og hele verden ble satt på hodet. Hvorfor får ikke kvinner som trosser obligatorisk hijab samme oppmerksomhet? Hvorfor ser jeg ikke dette uhyggelige filmklippet på forsiden av VG, Dagbladet eller Guardian – de som nonstop skrev om metoo-kampanjen? Har ikke disse #Metoo-verdi?

Jeg ble fysisk dårlig av å se filmklippet. Det er alltid fare for angrep og innblanding fra moralpolitiet i Iran. I tillegg er det alltid fare for at gudsfrelste kvinner og menn skal dukke opp og minne deg om at du ikke er kledd riktig og at du «forderver» samfunnet. Dette er en frykt og ubehag som du, som kvinne og jente, går med hele tida. Noen ganger er du heldig og slipper unna, andre ganger er du ikke like heldig. Kvinner blir kriminalisert for å vise hår og hud. Du må dekke deg til, det er normen i en islamsk stat som man gang på gang blir minnet om, på gata, på TV, på radio og på skolen og gjennom polititvang. Dette er svært trist for en stat som har vært sekulær, hvor kvinner har gått like fritt kledd som kvinnene i Paris. Vi er ikke en stamme i ørkenen, men en 3000 år gammel sivilisasjon som gjennom islamisering går baklengs inn i fremtiden.

Den islamske staten i Iran lærer at kvinner er diamanter, juveler og godterier, mer verdsatt intakt og innpakket. En svær gateplakat i Teheran viste for en stund siden fluer som svermet rundt en åpen godteripose, det symboliserte menn som svermer om kvinner med dårlig hijab. Budskapet er at kvinner blir til åpent candy ved ikke å dekke seg til. Dessverre er ikke Iran unik i formidling av slike budskap. Dette er det konservative synet på tildekking.

I Iran går millioner av kvinner vestlig kledd i hjemmet. Bildene fra private hjem forteller noe helt annet enn det man ser ute i samfunnet. Du må dekke deg til i offentlighet ifølge den islamske grunnloven. Kvinner blir lært opp til å ha to ansikter, et hjemme og et ute. Man kan lure på hva slike absurditeter gjør mentalt med kvinner.

I 40 år har iranske kvinner lært at de må dekke håret og kroppen i offentlighet. Det er ikke bare snakk om et lite skaut, men noe som dekker hårstråene riktig, en kåpe som dekker kroppen, pluss bukse. Selv om iranske kvinner i protest har dratt hijabene bakover på hodet, latt håret vises, forkortet kåpene og gjort dem trangere, brukt farger og sterk sminke, er de blitt kuet til å følge presteskapets dresskoder. De islamske kåpene og skjerfene er blitt sydd inn i huden til jentene og kvinnene våre. Det gjør vondt å se at jentebarn fra 6-7-årsalderen lærer at deres verdi avhenger et stykke tøy. At de ikke har verdi dersom de ikke dekker seg til. Det er en bunnløs sorg å se unge gutter bli opplært til at en kvinne uten denne dresskoden er «prostituert» og fritt vilt. En ukultur som er innprentet i iranerne gjennom 40 års islamsk propaganda. Vi kommer til å slite med denne ukulturen i generasjoner fremover på grunn av skammen som er assosiert med hver centimenter av vår hud og hvert enkelt hårstrå.

Den dag i dag sliter jeg med ettereffekter av slik tvang, hver gang jeg kler på meg spør jeg meg selv om jeg er for upassende kledd, det til tross for at klærne mine ofte er damete. Noen ganger tvinger jeg meg til å kle meg mer utfordrende for å trosse ettereffektene, for å gjøre opprør i godt voksen alder. Det er ikke bare bare å vokse opp med en slik ukultur/kultur.

Dersom fritt valg av hijab er kriterier for vestlige media, hvorfor blir slike scener forbigått i stillhet, hvorfor får vi ikke støtte fra vestlige media mot denne tvangen? Ville de vært like taus om scenarioet var omvendt?

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).