RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Mina Bai

Listhaug og Trump er tegn på en ny orden

Sosiale medier løfter frem det folkelige. Men det folkelige kan også være grumsete, uregulert, uten filter - og ofte uten oppsyn.

Sylvi Listhaug blir sammenlignet med Donald Trump.
Sylvi Listhaug blir sammenlignet med Donald Trump. (NTB Scanpix/AFP)

Jeg har stor respekt for Harald Stanghelle og sluker hver setning av det han skriver. Denne uka skrev han i Aftenposten om Listhaug under tittelen «Forfører Listhaugs metode». Som vanlig bra og lærerikt, men jeg savnet en dypere dimensjon.

Han skriver om sosiale medier som har gitt nye verktøy til autoritær propaganda. Han tar også for seg hvorfor Listhaug skriver ting som er usant. I hans øyne er dette forføring via propaganda.

Men fenomenene Listhaug eller Trump er mer enn hva journalister flest ser.

Jeg tror Listhaug og Trump er symptomer på alvorlige og dyptgående samfunnsendringer, en ny orden. De opponerer mot den gamle ordenen og dens spilleregler. De oser av forakt for det eksisterende. De er fed up, det virker som om de vil ha hevn.

Om man følger dem nøye ser man hvordan de avskyr rammene som feminisme, menneskerettigheter, toleranse etc. har etablert i vestlige demokratier.

Trumps exit fra handelsavtaler, implementering av grenselover og brudd med allianser er eksempler. Han mener det er det beste for landet han leder - om han har rett gjenstår å se. Arbeidsledigheten er for eksempel på det laveste siden 2000 i USA, ifølge The Washington Post, så utfallet av Trumps politikk kjenner vi ennå ikke.

Men for å skjønne fenomener som Listhaug og Trump, må man skjønne fenomenet sosiale medier. For å skjønne sosiale medier, må man gå lenger enn til Listhaugs «lik og del»-status på Facebook, og observere samtlige sosiale medier og deres helter:

På YouTube følger jeg en del vanlige engelske ungjenter som har gjort stjerner av seg ved å filme seg selv, sitt liv, sine klær og sin sminke, og på den måten utfordrer de det etablerte på disse områdene.

De er hverken tynne eller over snittet vakre om man skal måle dem etter de malene modellbyråer, Hollywood og reklamebransjen bruker. De har én ting felles, de er folkelig og folkekjære. Hundretusener følger dem, og gir dem makt.

De samme selskapene som ikke ville enset dem som modeller, sender dem gratisprøver og spanderer luksuriøse reiser på dem for at de skal vise frem varene deres på YouTube. De bruker makten sosiale medier gir dem til å utfordre det etablerte.

På Instagram ser man at hundretusener har vanlige kvinnekropper som ideal. Alminnelige kvinner setter normen for hva som er vakkert og utfordrer etablerte maktstrukturer innen skjønnhet og reklame.

Trump og Listhaug er eksempler på at det etablerte utfordres på politiske arenaer. De bryter med det etablerte og krever en ny orden. Etter min mening er en ny orden ikke alltid til det beste, maktovertagelser har gjennom historien mange ganger vist seg å bli feil.

Den islamske revolusjonen i mitt land Iran, medførte at ting ble hundre ganger verre enn det var. Den franske revolusjonen resulterte i blodbad, men tilførte menneskeheten umistelige verdier.

Poenget er at de som sitter med makt en dag mister definisjonsmakten. Sosiale medier gir vanlige folk mulighet til å gjøre sin egen revolusjon. Dagens mennesker vil ha nye intriger, mer originalitet, mer spenning. I film, bøker og kunst sprenges grensene.

Hvem ville tro at en vulgær bok som «Fifthy shades of Grey» skulle bli en bestselger?  Eller at en brutal, barbarisk TV-serie som Games of Thrones skulle kapre så mange hjerter?

Lignende ting skjer i politikken. Om det nye viser seg å være brutalt, er ikke noe tilhengerne bryr seg om. Følgerne maser om hvor slitne de er av prekende moralisme, og den gamle orden. Noen tror at de til og med blir holdt for narr.

Ved tilfeller av falske nyheter og at media tar feil, får de bekreftelse på at en ny orden trenges. De bryr seg ikke om den nye ordenen går på akkord med menneskerettighetene.  De er her for å ta systemet.

De er hverken opptatt av illegale immigranters rettigheter eller tiggeres stigma. Det er ikke snilt og det er definitivt ikke godt, men det er nettopp det som er poenget - de vil bort fra gnålet av å være snill og god.

For godhet i deres syn er ikke en objektiv størrelse, men misbrukt av den såkalte "elite". Derav uttrykk som Sylvi Listhaugs "godhetstyranni".

Sosiale medier gir det moderne mennesket anledning til igjen å bli rå, og til å gjøre oppgjør. Ofte sies det at den nye politikertypen kaller en spade for spade, mens deres politikk kanskje medfører at vi får det motsatte av det vi har nå. 

Menneskeheten følger ikke en lineær kurs. Det som kommer etter en orden er ikke alltid bedre, men det er nytt og uprøvd. Det uprøvde har gjennom historien lokket sivilisasjoner både til forandring og ødeleggelse.

Sosiale medier løfter frem det folkelige. Men det folkelige kan også være grumsete, uregulert, uten filter - og ofte uten oppsyn. Det er dette sosiale medier gir oss, en ny orden og nye folkelige bevegelser som kan slå annerledes eller feil.

Jeg er verken Trumps eller Listhaugs fan, men som hobbyfilosof følger jeg nøye med. 

Kanskje tar jeg feil. Jeg håper i hvert fall det.