RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Sist oppdatert:

Sven Henriksen:

Mine damer og herrer, det er vinter i Oslo, og alle er dypt rystet og krenket

Sven Henriksen skriver om snørystede søringer og nordlendinger som skoggerler på sosiale medier i Helgetanker.

Oslofolk våknet opp til snøkaos. Bymiljøetaten har store problemer med å brøyte gater og fortau som gjør det utfordrende å være bilist eller fotgjenger.
Oslofolk våknet opp til snøkaos. Bymiljøetaten har store problemer med å brøyte gater og fortau som gjør det utfordrende å være bilist eller fotgjenger. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB/Scanpic

Denne kronikken er skrevet skuespiller og dramatiker Sven Henriksen og er  tidligere publisert som "Helgetanker" i Rana Blad.

HELGETANKER: Unntakstilstanden har nok en gang inntatt hovedstaden.

«Oslo Kommune har blod på hendene», skriver en kjent skuespillerinne på Facebook.

For langs fortauene på Frogner plukkes kvinner i haute couture og høye hæler med lårhals og kragebeinsbrudd opp, og køene ved Oslo Legevakt vokser for hver time, mens de hippe gutta sklir på glatte sko over Grünerløkka, og redder seg så vidt innomhus med pappkrusene med den flybårne kaffen fra den økologiske farmen under Andesfjellene, som forøvrig er ukens smak på Kaffebrenneriet i Hipsterstan.

Og alle de gamle, de over førti våger seg ikke ut, men sitter som Solan Gundersen bak vindusglasset og stirrer engstelig ut på verden som går av hengslene.

Mine damer og herrer, det er vinter i Oslo, og alle er dypt rystet og krenket.

Skuespiller og dramatiker Sven Henriksen skriver her om snørystede søringer og nordlendinger som skoggerler på sosiale medier i Helgetanker.

Når en hardt prøvd tigerstad med nød og neppe har overlevd førjulstiden der miljøfolkets herjinger og krav om å sette bilen hjemme på grunn av svevestøv og alskens gift har utløst en tsunami av raseri kommer altså dette. For det skal da ikke snø en halv meter i slutten av februar når snøklokkene stikker hodet opp i Bergen og man har begynt å slippe kyrne ut i Rogaland? Og hvorfor kan ikke Oslo Kommune strø fortauene, eller i det minste brøyte dem slik at folk kan få kjørt ungene de fem hundre meterne ned til skolen?

Som om ikke alt dette er nok sitter de hersens nordlendingene og skoggerler på sosiale medier om søringene som ikke skjønner at det bare er å spenne på seg broddene eller piggskoa, så kan man komme seg så langt her i verden som man bare vil!

Brodder? Det er så Frogner-fruer og elegante metroseksuelle menn på St. Hanshaugen grøsser nedover ryggraden når de tenker på disse uelegante og primitive menneskene nordpå. Denne usiviliserte horden av folk som banner og sverter og kler seg som Lars Monsen i fleece og bjørnefitter og hva det nå er de kler på seg der de vagger seg ned til Coop’n for å kjøpe lungemos og torsketunger. Usj!

Nei, i hovedstaden er sesonger og årstider noe man la bak seg på begynnelsen av 2000-tallet.

Jo, de aller fleste som bor i hovedstaden er jo ikke fra Oslo, de kommer fra dalstrøka innafor og små fjordhøl nordpå

Her flys hummer inn fra Canada og de første spede asparges fra Provence, og nydelige markjordbær fra Portugal til strawberry daiquries og hippe desserter og alt annet man måtte ønske seg oppe i Ullernåsen eller på Ekeberg.

At det er tjuesju blå i Mo i Rana og en stakkars kålrot koster dobbelt så mye i Karasjok som på Aker Brygge tenker man ikke på. Hvem spiser kålrot på Tjuvholmen anyway? Og det minste man bør kunne forlange er at veiene er bare og fortauene strødd slik at man kan flanere med sin kjære iført de nye bootsene fra Vivienne Westwood? I Oslo er vinteren for en personlig fornærmelse, nesten en krenkelse å regne. Så kan disse forbaska nordlendingene sitte der oppe i baren på Rorbua og drikke øl og knegge av dårlige samevitser.

Men så er det bare en liten ting som får denne fortellingen til å briste.

Hva er det, tenker du? Jo, de aller fleste som bor i hovedstaden er jo ikke fra Oslo, de kommer fra dalstrøka innafor og små fjordhøl nordpå.

Men det som skjer er at når du flytter til den berømmelige tigerstaden, der alt er så fint og flott og hipt, blir man etter ganske få år truffet av den urbane hjelpeløsheten.

Man vippes av pinnen av den minste lille ting. For selv om du kommer fra et sted der bussen går to ganger i døgnet, blir man stresset og fortvilt om trikken er fire minutter for sen eller om man må måke fram bilen, selv om kalenderen på mobiltelefonen forteller at det er midt i januar, og da kan alle slags værmessige uhumskheter inntreffe her vi bor ved Nordpolens dørstokk. Og i ren redsel for ikke å se hip ut glemmer man å ta på seg lue og votter, den tykke jakka, og kan til og med finne på å begi seg ut i verden i småsko og dressjakke der man liksom skal trippe ned til Stockfleths og få med seg en dobbel cortado og en glutenfri scones på vei til jobben, men ender opp på legevakta med knust ankel og resten av vinteren i gips fordi man har glemt at man er fra Saltdalen og egentlig vet hvordan man kler seg på vinterføre.

Ja, kjære leser, Norge er et langstrakt land, og det meste skal visstnok være nord.

Og det var en hard lekse å lære da vi flyttet tilbake opp hit for snart seks år siden.

Nå vralter vi gatelangs med brodder eller piggsko, og glidelåsen på boblejakka trukket opp og lua ligger godt nedover ørene. Det er ikke vakkert, men vi overlever.

Bussen går to ganger i timen, og det er så som så med strøing av gater og streder her også. Sola skinner fra blå himmel, og snart åpner en splitter ny kaffebar i kjøpesenteret.

Så Nord-Norge er ikke så verst. Vi har internett, vannklosett og elektrisk lys, og selv om snøen kan lave ned mens barnetoget kjemper seg gjennom byen på 17. mai, er det her vi bor og trives og ingenting kommer som et sjokk. Men akkurat nå kunne jeg faktisk tenkt med noen ferske små baby-asparges fra Frankrike og en iskald Campari på en fortauskafé i Roma. Men det blir vel å gå over E12 og ta seg ei baconpølse på Cirkel K. Det er en viss sjarm i det også. God helg.

Denne kronikken er tidligere publisert som "Helgetanker" i Rana Blad.