RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Sammy Myklebust

Det blir ikke 7% øl i butikken

Venstre vil ha sterkøl i butikkene og i første runde kastet Høyre og FrP seg med på utspillet. Problemet med det hele er at forarbeidet er såpass dårlig at det kun blir å kaste blår i øynene på potensielle velgere.

 

Ølmannen på Landås (Jan Ove Steinsvik) hadde på det meste over 400 forskjellige øl på Matkroken Natland. Butikken ble nedlagt etter at Jan Ove sluttet, flyttet til sørlandet og begynte i Gulating Ølutsalg.
 

Et av temaene i samfunnsdebatten den siste uken har vært basert på utspillet fra Venstre om at det bør bli lov å selge øl opp til 7,0% i dagligvareforretninger. Hovedargumentet er at dette vil gagne norske småbryggerier og som litt over snittet interessert i øl, og enda mer interessert i norsk øl, har jeg ikke noe problem med å omfavne det argumentet. Jeg ser også fordeler for forbrukere, men samtidig klare farer. Grunnarbeidet bak utspillet ser ut til å være temmelig slett og det har etterhvert kommet en del argumenter som er lite gyldige i den store sammenheng. I tillegg finnes det sider ved en slik endring som ikke har vært nevnt.
 

Det valgte tallmaterialet

En av de største utfordringene med dette utspillet er at det er svært unøyaktig og at media og debattanter stort sett ikke løfter en finger for å påpeke dette. La oss begynne med det Venstre skriver på sine hjemmesider.

I følge statistikk fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har forbruket av sterkøl doblet seg i Norge mellom 2001 og 2010, mens forbruket av brennevin i samme periode har vært noenlunde stabilt.

Det første som slår meg er at dette er gamle tall. 2010 er lenge siden når det gjelder utviklingen på den norske ølscenen. Vinmonopolets salg av sterkøl mer enn doblet seg fra 2010 til 2014. Økningen har i snitt vært på ca. 22% i året og vi ligger an til en økning på ca. 15% fra i fjor til i år. Fra 2001 til 2014 var økningen på 235% (3,35 ganger). Påstanden om noenlunde stabilt forbruk av brennevin stemmer heller ikke helt med tallene fra Vinmonopolet. Her var det en oppgang på 40% fra 2001 til 2010. Et tall som synker til 25% om en ser fra 2001 til og med 2014.

Venstre har ikke lagt ut noen link til sin kilde og dermed er deres tall vanskelige å sjekke, men usikkerheten i Sirus' tall for totalt alkoholforbruk og det noe snodige utvalget de til tider gjør er solid omtalt her. I denne sammenhengen bør det uansett være Vinmonopolets salgstall og ikke totalforbruk som er det aktuelle. Polets salg av svakvin har forøvrig økt med 55% fra 2001 til 2014 og da snakker vi om langt større mengder enn for øl og brennevin. Økningen alene tilsvarer 2 års salgsvolum for brennevin og 11 års salgsvolum for øl (2014). Økt salg på taxfree kommer i tillegg til dette. Det er disse tallene Venstre burde hentet frem og ikke de snart fem år gamle.
 

Ikke bare øl

Venstre:

Dersom man åpner for salg av sterkøl i dagligvareforretninger, vil det bli mulig for forbrukere å oppsøke et bredere utvalg øl uten å måtte ta turen mellom brennevinshyllene man finner i Vinmonopolets butikker, sier Rotevatn.

Dett er for så vidt rett, men det Sveinung Rotevatn og Venstre utelater er at så lenge vi har EØS-avtalen, og dermed må forholde oss til EUs regulativer, finnes det ikke rom for å skille ut øl som en separat vare. I EU er det vedtatt at alkohol konkurrerer med alkohol, uansett gjæringsforløp og videre behandling. Dermed må all alkohol opp til 7,0% gjøres tilgjengelig på samme måte. Hvor lang tid tror en da det tar før det dukker opp ferdigblandede drinker (rusbrus) på 7,0% i de samme butikkene? En del tilpasset vin vil utvilsomt også dukke opp. Når Guri Melby (V) så stiller på Dagsnytt Atten og forteller: "vi må se på hvilke muligheter som finnes innenfor det lovverket en har", for å få en endring til å gjelde kun for øl, overbeviser hun meg kun om at hun har lite kunnskap om regelverket hun vil endre.
 

 

Slik kan ølutvalget i en dagligvareforretning
se ut om en har ansatte som bryr seg om varene. 


 

Misforståelser og merkelige tolkninger

For noen av de videre misforståelsene og merkelige tolkningene tar jeg tak i Jan Arild Snoens innlegg "Skål for godt øl!" på Minerva nett. Snoen er en mann jeg oppfatter som opplyst og som jeg svært ofte er enig med, men her beveger han seg tydeligvis inn på et område han kan lite om. I tillegg til å overse at en endring vil gjelde alle typer alkohol opp til 7,0% setter Snoen grensen for butikkøl som 4,75%. Den har vært 4,7% i ganske mange år. For så vidt en vanlig unøyaktighet, som ikke betyr stort praktisk i denne saken, og jeg tar denne mest med for å opplyse mine lesere. Samtidig vitner det om at Snoen ikke har sjekket gjeldende regelverk. Han fortsetter:

Det har tidligere vist seg at de små bryggeriene har problemer med å holde stabilt alkoholnivå under dagens grense - bare 18 av 49 bryggerier klarte dette i en test i september. Den naturlige prosessen gir gjerne 5 prosent alkohol eller mer, men varierer mellom øltypene. Det er derfor vanlige øltyper i siviliserte land ofte ligger mellom 5 og 5,5 prosent i styrke. Typiske pilsnerøl som danske Carlsberg holder 5 prosent, nederlandske Heineken 5,4 prosent og franske Kronenbourg 1664 holder 5,5 prosent.

og

Mange har sikkert vendt seg til pils med 4,6 prosent og vil fortsette å utgjøre et marked for det, mens andre heller vil drikke ordentlig Carlsberg med 5 prosent alkohol.

Det er riktig at Bryggeriforeningens tester av butikkøl har vist at noen øl var for sterke, men her må en holde tungen rett i munnen. De fleste av de 18 bryggeriene hadde ett øl med for høyt alkoholinnhold og et utvalg på 3 til 5 butikkvarianter er absolutt ikke uvanlig. Forholdstallene ville med andre ord vært helt andre om en talte antall øl. Videre var de fleste av disse ølene innen for en margin på +/-0,5%. Dette er marginen som Toll og avgiftsdirektoratet opererer med når de beregner avgifter og grensen på 4,7% (tidligere 4,75%) er i realiteten en gammel avgiftsgrense som er gjort om til lov. En ville med andre ord ha problemer med å straffe noen for så små overtramp etter en lov som bygger på et regelverk med slingringsmonn og som så i lovs form ble absolutt. Det er heller ikke noe grunnlag for at det skal bli lettere å holde seg under 7,0%. Det blir snarere vanskeligere å treffe nøyaktig når ølet blir sterkere. På den annen side vil det utvilsomt bli færre øl tett opp mot den lovlige grensen om den blir hevet. 

At den "naturlige prosessen" gir 5% er nytt for meg og jeg både brygger selv og har snakket med flere bryggere enn de fleste. Det en styrke på 5-6% derimot gir er større rom for å få frem de smakene og den fylden en vil. Slik sett er øl i dette alkoholområdet ofte mer smakfulle enn de som er tvunget inn i norsk butikkstyrke.

Hvor han har hentet idéen om at Carlsberg Pilsner i originaltapping er 5% fra aner jeg ikke. Mine kilder oppgir den som 4,6% i Danmark og jeg kan heller ikke huske å ha sett noe annet de gangene jeg har vært der. Hvorfor importøl fra Europas største bryggerikonsern trekkes inn, for å forsvare et utspill som skal styrke norske småbryggerier, blir for meg uforståelig og egentlig et argument mot Venstres utspill. Snoen burde heller være bekymret for at disse bryggeriene kjøper hylleplass eller underbyr andre og fortrenger våre etablerte bryggerier, dersom dagligvaremarkedet skulle bli åpnet for et større utvalg.
 

Politikken

Snoen fortsetter med mer politiske vurderinger rundt temaet. Her er han utvilsomt mer på hjemmebane, men når han betviler at dette berører at "hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skal forbli uendret", slik det står i regjeringsavtalen mellom H, FrP, V og KrF, begynner jeg nesten å undres over om han helt har fortrengt hva KrF egentlig står for. Det å argumentere med at de under protest har godtatt endringen som gjør at en kan bytte tobakk i alkohol på taxfree-kvoten gjør det ikke bedre. Det er noe med disse dråpene som til sist gjør glasset fullt.
 

Utvalg og krav

Et argument som Snoen ikke er innom, men som mange andre kjører frem, er at det vil bli et større utvalg om en lar dagligvarebutikkene selge øl opp til 7,0%, men vil det nå det? Kjedene har allerede et så stort utvalg at de har tatt i bruk regelen "et produkt ut av listen for et nytt inn" og dette kun med øl under 4,7%. Skal de så legge til sterkere øl må mange av produktene de i dag har i hyllene vike, eller de må sikres så stor fortjeneste at de vil rydde plass til flere varianter. Valget blir med andre ord mellom anstendig pris og godt utvalg. Et valg som fort gjøres av få personer sentralt i butikkjedene. Her vil jeg gjerne trekke inn de utenlandske bryggeriene igjen. Tror noen at disse vil la et utvidet marked i Norge bli liggende urørt? 

Det høyeste antallet unike øl i en og samme butikk jeg kjenner til er vel 400. Dette i en Matkrokenbutikk, der friheten til å ta inn varer som ikke står i kjedens lister er langt større enn hos de andre kjedene. Vinmonopolet har til sammenligning over 600 ølprodukter i sine lister og en ordning der alle kan bestille og få varer levert til sitt lokale polutsalg. Dersom polets utvalg skulle overføres til dagligvare vil en da få 1 0000 unike produkter bare på øl, pluss det som måtte komme til av nye øl, rusbrus og vin. Vinmonopolet har allerede over 100 av disse. Dette må så sloss om de 300-400 plassene som finnes i kjedenes lister for alkoholholdige drikkevarer.

Det ser og ut til å være en oppfatning ute blant folket om at dagligvarebutikker er langt mer fleksible enn Vinmonopolet når det kommer til lansering av nye varer. Når det gjelder lokale varer er det absolutt noe i dette. Det tillates at butikker i et gitt område tar inn lokalproduserte varer. For landsdekkende lanseringer er realiteten en helt annen. Først er nåløyet for å få inn et nytt produkt temmelig lite, og om en får en slik avtale er kravene strenge. Det skal leveres større mengder enn det Vinmonopolet krever, og deretter skal alt være på plass på sentralt lager 3-4 uker før det slippes i et av kjedenes to (2) årlige vareslipp. Da kan en parkere kritikken på Vinmonopolets 6 slipp i året og at de burde få ølet ut ferskere ganske solid.

Kravene fra kjedene er også strenge på en del andre områder. De har f.eks. nylig tatt over all transport selv og dermed gjort denne delen både mer sentralisert og ferskvarefiendtlig. I tillegg hører jeg at alle salgsfremmere er nå henvist til å leie tid hos kjeden om de ønsker å gjøre noe med presentasjonen i Norgesgruppens butikker. Opplæring ser derimot ut til å være et område de ikke fester sitt grep om. Den delen fremstår som tilfeldig og totalt avhengig av ledelsen i hver enkelt butikk. Det som ikke er like tilfeldig er kravene om spesielle varetyper i hyllene. IPA, navnet og ikke nødvendigvis den ekte varen, er som kjent inn for tiden. Dette har ført til krav om "session IPAs" i hyllene. Et produkt flere av bryggeriene har vært tilbakeholdne med å produsere, men som nå er tilgjengelig fra svært mange. Om en slik dynamikk er en fordel eller en ulempe for forbrukerne får hver enkelt avgjøre, men den vil utvilsomt påvirke både utvalg og bryggerienes fremtid.

 

Er alt håp ute for sterkere øl i butikk?

Så absolutt ikke, men det krever noe mer grundig politisk arbeid enn det som er gjort til nå. Politikk er i stor grad hestehandel og her ligger en handel med taxfree-kvoter oppe i dagen. KrF er egentlig mot hele ordningen og det å bytte deler eller hele kvoten mot muligheten for sterkere øl og svakvin i butikk burde absolutt være en mulighet. Dette har jeg tidligere vært inne på i innleggene "10 grunner til å legge ned taxfree-ordningen" og "Finnes det politisk flertall for å senke alkoholavgiftene?".

Oppfordringen til Venstre blir rett og slett å slutte å tøve rundt med løse idéer og heller sette seg ved tegnebordet og komme opp med en skisse det er mulig å gjennomføre. Ta gjerne med noen flere partier, både på høyre og venstre fløy, og for meg kan hestehandelen gjerne gjøres på bakrommet. Det vil utvilsomt fungere bedre enn å vinke røde kluter opp i ansiktet på samarbeidspartner KrF og dermed utfordre deres støtte til den sittende regjeringen. 

Det de imidlertid kan gjøre uten å irritere KrF, og samtidig gi bryggeriene solid hjelp, er å gå løs på grunnavgiften for engangsemballasje. Dette er en utdatert såkalt miljøavgift, som til og med legges på bokser med pant, fordi avgiften er innrettet mot vask og gjenbruk og ikke den mer moderne og mer miljøvennlige resirkuleringen. Fjerning av denne avgiften har og støtte i Grønn Skattekommisjons rapport og burde således være tverrpolitisk salgbart.

Dersom dagligvarekjedene virkelig er interessert i å behandle en større del av landets ølutvalg bør også de komme på banen. En god start kan være å åpne for partivarer når det gjelder øl og på den måten erkjenne at dette i stor grad er ferskvarer.

 

 

 

#Nettavisen #NAbloggerne #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #olportalen #bok #Vinmonopolet #butikk