RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Pål Nisja Wilhelmsen
Sist oppdatert:

Alt er helt utrolig!

Det er nye rekordresultater, alle gjør det bra og det er er bare solskinn de nærmeste årene.

Interne propagandamaskiner i små og store firmaer kan noen ganger føles som en parodi på vekkelsesmøter.

Alt er helt utrolig for å stjele fra Legofilmens temasang. 

Det er ikke på måte på hvor bra ting er. Problemet er at hvis det eneste salgsdirektøren rapporterer om er salgsrekorder og markedsavdelingen forteller om nye høyder i positiv merkevarekjennskap så blir det avslørt-

Vi lever i dag i en glassboksverden, og ser baksiden av medaljen også. Hvis alt er helt utrolig og vi bare setter nye rekorder betyr vel det rekordstore lønnsforhøyelser også? Er det nye rekorder på alt? Går alle piler bare oppover? 

Om alt er perfekt vil det ikke være rom eller ønske for å gjøre noe bedre. Hvis alle nyheter som deles går opp til 11 er det ingen skala lenger, da er alt normalt og middels. Sagt på en annen måte, hvis det aldri er noe som er middels eller dårlig vil aldri noe være bra.

Problemet for oss nordmenn er at vi er altfor redde for kritikk.

Vi nordmenn er stolte av veldig mye. Naturen vår. Idretten. 17.mai.

Det vi ikke er like gode på er å tåle stolthet i arbeid. Eller, la oss bruke ordet vi helst tyr til: Selvskryt.

Bortsett fra hvis du er Petter Northug. Inntil et visst nivå.

Problemet ligger egentlig ikke i vår egen stolthet i et godt utført arbeid. Utfordringen ligger i hvordan vi oppfatter og gir kritikk. Vi er veldig dårlige på å skryte av hverandre, og blir ofte særdeles fornærmet hvis noen skulle påpeke fliser i våre øyne.

Vårt tilsvar er som oftest å påpeke at det minst er en bjelke i andres.

En setning som “Dette var en veldig god tekst, og du kan kanskje tilpasse den litt mer om du skal bruke den på sosiale medier” vil ofte oppfattes som bare negativ. Selv om den selvfølgelig ikke er det.

Mottakeren av en slik omtale av sitt arbeid vil reagere som et pinnsvin i fare. For mottakeren er jo god på sosiale medier skal du vite.

Hva med det faktum at teksten var god? Faktisk veldig god?

Det som gjør det vanskelig for oss er at vi ikke mange nok ganger får positiv kritikk. Vi er vant til at tilbakemeldinger oftest er negative.

Du og jeg glemmer å si at en jobb er godt utført, andre er flinke eller noe er bra.

Så er det selvfølgelig mange ganger at omtalen, kritikken, treffer et så ømt punkt at vi vet at avsenderen har helt rett. Det er bare alt for vondt å innrømme det.

Selvtillit er den beste såjorda for godt arbeid. Den bygges opp av noen gram ydmykhet for å høre på andre, et par centiliter med gode tilbakemeldinger og en kilo hardt arbeid. 

Fordi vi er så, i mangel av annet ord, hårsåre tyr selskaper til det fullstendig motsatte. Alt er helt utrolig, og alle er sinnsykt bra og ting går til himmels. Det seires på alle fronter selv om det egentlig ikke er noe som helst nytt å melde.

I vår moderne glassboksverden, hvor selskapet er gjennomsiktig fra innsiden og helt ut så vil det være ærlighet som gjelder. Fullstendig ærlighet, fordi alt vil bli synlig uansett. 

Som regel er ikke alt helt utrolig, men mye er bra. Vi må tåle å si det siste, og tåle å få konstruktiv kritikk. Er vi åpne i felles fora om ting som ikke helt virker også vil suksessene og det som faktisk være bra føles som faktisk bra og ikke propaganda.

Hvis noe faktisk skal oppfattes som utrolig må vi vite hva som ikke er så bra også. Først da kan alt bli utrolig.