RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Pål Nisja Wilhelmsen
Sist oppdatert:

Hva skjer når sjefen ikke lenger har rett?

Det er på tide å gå på jakt etter flodhestene i selskapets ledelse.

Snart vil 800 millioner av dagens jobber forsvinne, om vi skal tro McKinsey Global Institute. Med tanke på hvor mange millioner av dollar de har brukt på sine undersøkelser er det all grunn til å tro at de har rett.

Det er de beste nyhetene som har kommet på særdeles lenge. Du bør begynne å glede deg.

Det første som skjer er at HIPPO blir utrydningstruet. Ikke flodhesten, ett av verdens farligste dyr, men et dyr som for mange selskaper er enda farligere. Mannen som bestemmer i de fleste sammenhenger fordi det er kun en ting som gjelder: Highest Paid Persons Opinion.

For det er menn. 92 prosent av alle toppledere i Norge er menn (Core Topplederbarometer 2017). 

Slik som det er menn vi hører historien om fra den første tidsalderen. Jegerne som jaktet på maten. Den gangen vi mennesker var nomader som flyttet oss med ressursene, mulighetene og hvor informasjon ble overbragt muntlig. 

Sannsynligvis kom revolusjonen fra noen som ikke løp etter store dyr med alt for små våpen, men som så at det var store fordeler med å være et sted. Dyrke mat selv, lage gjerde rundt dyr så de ikke rømte. Fra en epoke hvor vi var opp mot 2 millioner mennesker på hele jorda gikk vi til en jordbruksverden hvor antall mennesker økte til 350 millioner. Vi fikk samtidig et skriftspråk.

Så lagde vi industri. Samlebånd. Tog. Biler. Fly. Vi ble til 7 milliarder, og alt ble enklere. Den tredje revolusjonen for oss mennesker. Vi begynte å trykke, sende og massedistribuere. Nå er vi 7,5 milliarder mennesker.

Nå er vi i stormens øye på den fjerde store omveltningen. Ekspertene tror vi kan bli over 20 milliarder mennesker, og vi har aldri hatt det bedre.

  • Forventet levealder er 81 år , for 100 år siden var den 51 år
  • 9 prosent lever i fattigdom , for 100 år siden var det 82 prosent
  • 85 prosent av verdens befolkning kan lese og skrive , for 100 år siden var tallet 32 prosent
  • 123 land er demokratiske i dag , for 100 år siden var det 16

Det blir også enda bedre: Teknologisk demokratisering gir flere (alle) muligheten til å bli økonomisk uavhengige. Vi kommer til å leve mye lengre (opp mot 120 år) fordi medisinsk teknologi gjør utrolige framskritt hver eneste dag. Kunstig intelligens hjelper oss til å ta bedre valg og fordele ressurser optimalt

I denne verdenen er det bruk for oss alle, hvor vi alle vil jobbe med mer strategisk arbeid, mer innovasjon og mer kreativitet som vil gjøres mye mer menneskelig enn i dag.

Statistikk viser at over halvparten av alle mellomledere aktivt jobber mot en bedrifts strategi (Bridges Business Consultancy) og at kun 30 prosent av ansatte i bedrifter faktisk vet hva selskapets strategi er (Organizational Synergies). Skal vi klare den framtiden vi faktisk er inne i må strategien, veien hvor vi alle skal være klar for absolutt alle. Selvledelse, det å kunne reagere raskt og uavhengig av lange prosesser blir en absolutt nødvendighet for å kunne være med. Uten et mål blir det ingen mening. Fart har aldri vært noen god substitutt for retning.

Innovasjon kan gjøre vondt, fordi det ofte betyr å velge noe nytt og ukjent over det man kjenner fra før av. Samtidig vil utviklingen for de aller fleste av oss gå så raskt at det egentlig ikke er noe valg. Hvis ikke ditt selskap, din organisasjon, du gjør noe vil andre gjøre det. Samtidig vil ikke innovasjon skje i en egen avdeling, men i alle funksjoner for alle.

Det krever kreativitet, den aller viktigste egenskapen hos framtidens ansatte ifølge internasjonale ledere (Fast Company). En kreativitet som må brukes menneskelig fordi teknologi forandrer alle reglene vi har brukt til nå.

For oss som jobber som ledere, ansatte, konsulenter, frilansere eller annet blir kontekstuell kunnskap det aller viktigste. Standardisering blir erstattet av ikke-vitenskapelig kunnskap. Ting vi skjønner, sammenhenger vi vet og erfaringen som ikke kan skrives ned i en lærebok fordi den er kontekstuell akkurat der og da.

Fordi vi mennesker kan la maskinene være vår intelligens. Det er ikke lenger den med høyest inntekt som avgjør hva som er riktig ved hjelp av magefølelsen. Fordi vi har fakta. Fordi vi vet så blir det kreativ kunnskap som er viktig. Som historien som Ken Robinson forteller.

Ikke hans egen. Den er forsåvidt fin. Ken vokste opp i en fattig familie i Liverpool hvor han var en av syv søsken. Som ung fikk han polio, og ble sendt på spesialskole. Etter noen år der ble han overført til en vanlig skole, og senere ble han professor. Og en Sir. 

Den beste historien er den om en elev på en skole. Hun har akkurat begynt på solen, og følger ikke med. Problemeleven bråker, følger ikke med og ødelegger for alle. Inntil det skal være tegning. Da sitter hun helt stille bakerst i klasserommet og tegner. Læreren lurer på hvorfor, og går for å høre hva hun tegner.

- Hva tegner du? Spør læreren.

- Gud.

Læreren smiler til henne, og sier:

- Ingen vet hvordan Gud ser ut.

Svaret kommer raskt:

- Nei, ikke før jeg er ferdig.

Hennes modige kreativitet er den vi som mennesker må ta tilbake. Vi får fakta, og vi får muligheten til å vite hvilke valg som gir hvilke konsekvenser. På toppen av det må vi ha modig kreativitet.

En modig kreativitet som må blandes med mer menneskelighet.

Vi kommer til å bevege oss fra en HIPPO som har formell og uformell makt, definert og udefinert rolle. Roller og makt som gjør at avgjørelser kan tas med magen. Det fungerer ikke i en ny verden.

 • Fart er fakta – hva gir konkurransefortrinn når alle har samme innsikt?

• Ekspertise og kunnskap forandrer seg – ingen har vært eksperter kortere tid enn nå

• Samarbeid og konkurranse går hånd i hånd – vi må stole mer på kollegaer, kunder og leverandører

• Forandringer skjer på tvers av industrier og områder – barrierene forandrer seg

• Globalisering er normen i de fleste industrier – du kjemper ikke mot naboene dine

• Marginalinntjening har blitt mer komplekst – flere kundetyper og produkter skaper mindre oversikt

• Autoritet har blitt erstattet av påvirkning – det er den uformelle makten vi får fordi vi vet og kan som gjelder

• Ny teknologi forandrer spillereglene kontinuerlig – en organisasjon må være rask og tilpasningsdyktig

Det er slutt på at fakta går innom en subjektiv sfære hos lederen før en rapport gis til ledergrupper, styrer eller ansatte. Et selskaps fake news blir borte.

Vi kommer til å ta faktabaserte valg med følgende spørsmål:

 ● Hva sier dataene?

● Hvor kommer dataene fra?

● Hva slags analyse ble gjennomført av dataene?

● Hvor sikre er konklusjonene?

● Hvilke hypoteser underbygges av dataene?

● Hva sier dataene om mulige veivalg, og hvor sikre er disse valgene?

● Hvordan påvirker datafunnene vår eksisterende drift?

For når 800 millioner jobber nå forsvinner er det jobbene ingen av oss vil ha. Eksperter sier at 12 prosent av alle jobber forsvinner snart, men at vi får 13 prosent nye. Vi slutter å kjøre lastebil, men vil gjøre nye ting.

De 35 000 avgjørelsene vi mennesker tar hver dag blir ikke rutine, men viktige. Med selvledelse, frihet, innsikt og på en fleksibel arbeidsplass.

Svært mange vil jobbe mot denne framtiden vi er inne i. Euripides sa at hvis du snakker fornuft til en idiot vil han kalle det idiotisk. Er du et slikt sted bør du skifte jobb.

For nå har vi grenseløs kunnskap, vi må ha kulturforståelse og åpenhet, bruke erfaring sammen med tilpasning og se innovasjon i riktige sammenhenger.

Samtidig som vi går på flodhestjakt. HIPPO må bort.