RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trine Normann

Er dette virkelig nødvendig?

 

Fikk en personlig mail fra en kvinnelig leser av bloggen min, og hun skriver følgende:

"Heisann! Reagerer litt på at artikler, blogger og luksusfellen stort sett omtaler mennesker som havner i økonomiske problemer som om de skulle være hjernedøde idioter. Nå er det ikke slik at alle som havner i sånne vansker gjør det fordi de måtte ha den fineste tv en eller nyeste designerklærne. Selv fikk jeg økonomiske problemer etter et totalt uventet er samlivsbrudd. Boligen ble solgt med tap, faren til barna mine stakk av, og der satt jeg igjen med alt alene. Da kreditorene ikke kunne hjelpe meg lenger med utsettelser og rentefritak, og jeg ikke klarte betale, så gikk jeg rett i kjelleren. Jeg mistet SFO plassen. Hvilket var så pinlig at jeg tok med barna og flyttet noen mil unna. Etter måneder med depresjon hadde hele min økonomiske verden rast sammen og i dag har jeg fortsatt lønnstrekk, og til tider vet jeg ikke om jeg orker prøve kampen mot kreditorene igjen.
Poenget er at uforutsette ting kan skje og ikke alle er like heldige med bemidlet familie som kan bistå.
Kom gjerne med råd til oss som av grunner havnet i økonomisk ruin uten at vi ønsket nye pradasko."

 

Og via dagens blogg stiller jeg derfor spørsmålet kanskje flere av oss burde gjort: Er det riktig å trykke ivei med angreknappen på Tv3 programmet luksusfellen og alle andre steder ? Og kanskje viktigere: Er det riktig å gjøre det ukritisk overfor alle? Riktignok skal dette virke avskrekkende på de som har en dårlig økonomisk holdning, så den er vel ferdig analysert og forståelig som middel for å nå det riktige målet. Men hva med de som er havnet i dette økonomiske uføret av andre årsaker enn "økonomisk slendrian og dårlige holdninger ?"

Dårlig økonomi er ikke alltid selvforskyldt og det er nok mange som leseren ovenfor her. Hvor rett det da blir å trykke på angreknappen og gjøre alt generelt som en del av et tv-konsept, blir vel til syvende og sist et psykologisk og etisk spørsmål som andre faggrupper bør ta seg av. Men det er kanskje lett å glemme at bak disse historiene er det mange skjebner som er uforskyldte også. Da er det kanskje bedre å ikke bli så totalt ukritisk og personlig  blottlagt i et program som sendes ut i de tusen hjem? Økonomistyring eller ikke...