*Nettavisen* Nyheter.

Kongelige kulisser - triste liv - og trist død

Prins Henrik i Bergen i 1984 sammen med sin kone, Dronningen og vår Dronning Sonja.

Det er selvfølgelig trist når folk dør, selv om det eneste som er sikkert i et liv er at døden tar oss en eller annen gang. Det gjaldt også Prins Henrik av Danmark, eller Henri Marie Jean André som kom ut av sin mor i 1934 i Talence i Gironde, rett sør for Bordeaux i Frankrike.

Ekstra trist er døden nå man ser at det åpenbart er et litt vondt, litt vanskelig, liv som er over.

Man kan sikkert hevde at Prins Henrik, som døde tirsdag, har hatt et bedre liv enn de fleste. Men selv med rojal høflighet og en nesegrus og ganske servile presse, er det ganske klart at han hadde det ikke godt.

Mye tyder på at han var rasende på sin skjebne, mer og mer etter som årene gikk.

Selv om han var gift med dronningen av Danmark i 51 år, har mange kommentatorer med innsikt i det danske kongehuset hevdet at prinsgemalen ikke var fornøyd. Selv om det var godt innpakket i bomull. Bildet er forresten fra et besøk i Bergen i 1984 sammen med sin kone, Dronningen og vår Dronning Sonja.

Og da det for et drøyt år siden kom fram at han absolutt ikke ville begraves samme sted som hans kone, når Dronningen engang skal ut på sin siste reise, skjønte folk at dette ikke hadde vært noen dans på roser.

Jeg har selv vært i Frankrike og besøkt hans vingård, en vingård der han «søkte dekning» når livet i Danmark ble for vanskelig, som en kommentator sa det ganske treffende.

Det var et deilig sted og lett å skjønne at han kunne finne en viss glede i å dyrke druer og vinglede der.

«Sutreprinsen» ble han kalt i kretser som ikke la overdreven vekt på kongelig dannelse. Han var såret over alltid å være i «andre rekke». Han var skuffet over at han ikke ble konge av Danmark, all den tid han var gift med dronningen.

Han ble prins og skulle tiltales «prins av Danmark». Dette var han angivelig skuffet over og i 2005 ble det bestemt at han skulle tituleres «Prinsegemal», før man i april 2016 gikk bort fra dette igjen.

Da var han tilbake som bare «prins».

Det er ikke urimelig å antyde at han ble utsatt fra en rekke ydmykelser fra sin kone, det danske hoffet, eller hvem det er som bestemte slikt.

Sannsynligvis hadde det også et vondt historisk bakteppe for prinsen, for hans far, André de Laborde de Monpezat kalte seg greve, uten at det var forankret i det snobbete franske systemet.

Faren var altså en falsk greve og sønnen ble aldri konge.

Så de har sitt å stri med, i kongelige kretser.

Nøyaktig hva som har skjedd i kulissene er det ikke godt å si.

Danskene har hatt et av de mer åpne kongehusene i Europa og det har stadig har lekket ut noe om den nå avdøde prinsens misnøye.

Alt tyder på at Prins Henrik var en begavet mann. I tillegg til fransk og dansk snakket han engelsk, kinesisk og vietnamesisk flytende. Men livet som prins i Danmark har altså vært trøblete.

Sjelden har et ordhell, som brukes i anledning dødsfall, vært mer treffende:

«Hvil i fred».

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag