EU ber om en dobling av EØS-kontingenten. Er det urimelig lavt eller høyt?

I dag redegjør Regjeringen om forhandlingene med EU om EFTA-landenes bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa, bedre kjent som EØS-kontingenten.

Ryktene sier at EU-landene vil kreve en nærmere dobling av det norske bidraget, som i dag allerede er på 349 millioner euro i året ? rundt 2,8 milliarder kroner.

Det er mye penger tatt i betraktning av at beløpet allerede doblet etter murens fall og inntreden av tolv nye medlemsland. Men hvor mye er det i forhold til hva andre land betaler? Og hva vi tjener på at medlemslandene gjør jobben med å utvikle felles politikk og regelverk for oss?

I følge Europautredningens rapport (NOU 2012:2) betalte Sverige trettisyv milliarder svenske kroner til EUs budsjett i 2011. Det er ca tretten ganger så mye som Norge. Sverige får imidlertid penger tilbake i form av overføringer til jordbruk, veibygging og annen infrastruktur. Sverige betaler likevel mer enn de får igjen. Ifølge NOU 2012:2 er Sveriges nettobidrag rundt 1,2 milliarder euro. Det er over tre ganger mer enn Norge, enda vi har om lag like stort bruttonasjonalprodukt som vårt naboland.

Hva tjener vi på EU?

Deltakelse i EUs indre marked har stor betydning for norske bedrifter og samfunn. Hadde ikke EU-landene gjort jobben med å harmonisere alle standarder og krav ville en norsk eksportør måtte forholde seg til 28 regelverk. EU-landene sørger for beskyttelse av norske investeringer og håndhevelse av norske bedrifters rettigheter i EU. Likeledes fravær av diskriminering av studiepenger, skatter og avgifter for alle nordmenn og bedrifter. Norske stat og kommuner tjener godt på at vi får levert konkurransedyktige tjenester. Tegningen av Holmenkollhoppet og Munchmuseet er bare noen av mange eksempler hvor EØS-regelverk for offentlige tjenester har kommet Norge til gode. Norske forbrukere tjener også godt på at Europakommisjonen bruker sin økonomiske og politiske tyngde for å sørge for rettferdig konkurranse og unngå misbruk av dominerende markedsposisjoner. Prisnivå på mobiltelefonsamtaler er bare ett eksempel der store multinasjonale aktører har måttet bøye av og senke prisene.

Vår andel av EUs budsjett

EUs budsjett for sosial og økonomisk utjevning er på 400 milliarder euro.

Som nevnt er Norges årlige bidrag er 349 millioner euro, dvs under én prosent av EU-landenes utgifter. Overføringer til de svakere stilte landene kommer norsk næringsliv til gode, fordi det øker landenes evne til å kjøpe norske produkter og tjenester.

EØS-midler som utenrikspolitikk

Over den siste femårsperioden har det norske økonomiske bidraget til landene i Sør- og Øst-Europa gitt oss god profilering og anerkjennelse. Tidligere utenriksminister Støre kalte det "norske fotavtrykk." Med norske prosjektpartnere dreier det seg vel så mye om europeiske fotspor i Norge. Norske muséer finansierer oversettelse av kataloger med EØS-penger, og norske bedrifter, universiteter, forskningsinstitusjoner og NGO-er får stort utbytte, både økonomisk og faglig, av prosjekter finansiert av EØS-midlene.

Pengene benyttes i dag som et sentralt virkemiddel i vår kontakt og politiske dialog med landene i Europa. Ambassadene er blitt styrket, og sågar flyttet til mer sentrale strøk, som følge av et økt aktivitetsnivå. Paradoksalt nok brukes pengene vi helst ikke vil betale som et sentralt utenrikspolitisk redskap til nytte for regjeringen og brede lag av samfunnet.

Alternativer

I stedet for å forhandle om det norske bidraget hvert femte år burde regjeringen vurdere å foreslå at bidraget gjøres permanent så lenge EØS-avtalen eksisterer. Til gjengjeld vil vi da kunne be om en rabatt for langsiktighet.

En annen mulighet er å etablere sentre for forskning, innovasjon og utvikling som kan bidra til å nå EUs målsetninger. Det kan for eksempel være et senter for utvikling av lavkarbonteknologi i Krakow, havkraftteknologi i Oporto, marin og maritimt miljø i Tallinn, og arbeidslivspolitikk i Praha.

Begge alternativ krever en proaktiv og oppsøkende Europapolitikk overfor mottakerlandene. Det er muligens for sent i denne omgang. Men det burde være en ambisjon for årene frem til neste runde. I mens bør vi med glede betale vårt bidrag slik at EU-landene kan fortsette arbeidet med skape et fredelig og demokratisk styre av kontinentet vi er en del av.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag