Gå til sidens hovedinnhold

Ny regjering - ny europapolitikk?

Åtte år med de EU-fobiske partiene SV og SP i regjering har skadet Norges forhold til EU. Fra et høyt og prisverdig ambisjonsnivå om en aktiv europapolitikk har regjeringen de siste årene resignert ved å satse på å utnytte ?handlingsrommet? hvor strategien går utpå å trenere og kverulere for å holde oss lengst mulig unna EU-samarbeidet.

Norges forhold til EU bygger på å holde tritt med utviklingen av nye samarbeidsområder, delta i nye EU-organer og automatisk ta inn ny lovgivning. Dette har dagens regjeringen bevisst motarbeidet.

Nei til nye samarbeidsområder:

Etter at finanskrisen slo inn for fullt i 2008 har EU-samarbeidet fremforhandlet et omfattende regelverk for banker, forsikringsselskaper og finansinstitusjoner. Regelverket strammer inn muligheter for spekulering, sammenblanding av virksomhet og bonusordninger. Brussel blir ansvarlig for overvåking og gjennomføring av regelverket, en ansvarsoverføringen regjeringen motsetter seg fordi de mener det strider mot grunnloven. Det svekker muligheten til å delta i EUs nye bankunion.

Ressursforvaltning av marine områder og kyststrøk er et område Norge med Europas lengste kystlinje har bred erfaring på. Vi deltok aktivt i utarbeidelsen av Kommisjonens maritime grønnboken og de politiske initiativene deretter. Men da EU-samarbeidet kom frem til et direktiv for helhetlig forvaltning, la Regjeringen ned veto, en situasjon EUs utenrikstjeneste nylig påpekte ikke er holdbar.

Likeledes for sikkerhetsregler for offshorevirksomhet på sokkelen. Her viser Regjeringen sin manglende forståelse på hvordan EU-samarbeidet fungerer. Fordi Norge er best i verden og har lang erfaring har vi ingenting å hente, sies det. Det er nettopp fordi vi er ledende at vårt nasjonale regelverk skal bidra til å løfte andres, samt stramme inn områder vi er sårbare på.

Nei til nye EU-institusjoner:

Etter årelange forhandlinger med utallige juridiske utredninger godtok regjeringen Mattilsynet og Luftfartstilsynets deltakelse sine europeiske paraplyorganisasjoner. Deltakelse i nye organer for regulering av telekommunikasjon, finans- og elektrisitetsmarkeder, strittes det fortsatt i mot fordi det skal være i strid med grunnloven.

Nei til nye regler:

Et hundretalls nye direktiver ligger nå på vent og holdes i praksis utenfor avtalen. Mye prestisje ble nedlagt i veto mot postdirektivet, dog til liten nytte da EUs utenrikstjeneste så langt valgte å overse det hele. Nå har situasjonen endret seg fordi omfanget er blitt uakseptabelt høyt. I tillegg har britenes debatt om EU-tilknytning og forestående folkeavstemning ført til at EU-landene vil være ekstra påpasselig med at EØS-avtalen forpliktelser etterleves til punkt og prikke.

Tid for ny politikk!

Hva kan en ny og mer EU-vennlig Regjering gjøre? Svaret ligger i å snu dagens politikk på hodet. Norges reelle handlingsrom ligger i å være en aktiv og konstruktiv samarbeidspartner i Europa. En medspiller, ikke motspiller. Først må regjeringen mobilisere til samarbeid mellom forvaltning, næringsliv og sivile samfunn for å utvikle nasjonale strategier. For på utsiden av EU kan vi ikke sitte på hver vår tue og vente med skrekk og gru på hva som kommer. Dette forutsetter etablering av nye arenaer og økonomisk støtte til de som vil delta. Dernest må vi bli bedre til å sette våre interesser inn i europeisk politisk sammenheng: Fra dagens fokus på hva Norge er for eller i mot, og hva som gavner oss selv best, må vi bli bedre til å bidra til europeisk tankegods om hvordan EU-samarbeidet kan bidra til å takle problemstillingene. Da må regjeringen signalisere at EU-samarbeidet er en del av løsningen, ikke en permanent trussel mot gamle utdaterte prinsipper om nasjonal suverenitet.

Reklame

Har vært utsolgt i 14 år: Nå er superutgaven her