RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Preben Gløersen
Sist oppdatert:

Forbrytelse og straff

Uansett utfall av VM, vil Russlands store fotballmysterium forbli uløst. Damer,alkohol og politikk: Dette er historien om Eduard Streltsov

Mot slutten av 2000-tallet var Andrej Arsjavin regnet som Russlands beste fotballspiller. Mange vil nok uansett mene at han må finne seg i å bli stilt i skyggen av en av sovjettidens aller beste spillere, Eduard Streltsov.  
Mot slutten av 2000-tallet var Andrej Arsjavin regnet som Russlands beste fotballspiller. Mange vil nok uansett mene at han må finne seg i å bli stilt i skyggen av en av sovjettidens aller beste spillere, Eduard Streltsov.   (EPA/Scanpix)

 Russland

Den 21. juli 1937 ble Eduard Streltsov født inn i et arbeiderklassehjem i forstaden Perovo øst for Moskva. Pappa Anatoly, som var soldat og etterretningsoffiser, bestemte seg for å slå seg ned i Kiev etter krigen. Mamma Sofia endte dermed opp med å oppdra gutten alene. Hun jobbet på fabrikk, og det var for denne arbeidsgiverens fotballag at hennes 13 år gamle sønn begynte å skinne.

Den talentfulle angrepsspilleren var både fysisk sterk og rask. Kombinert med en briljant teknikk, som blant annet skulle føre til at hælspark i Russland ble kjent som “Streltsovs pasning”, ble han raskt lagt merke til. I en alder av 16 år debuterte Streltsov for Torpedo Moskva. To år senere fikk han sin første kamp for det sovjetiske landslaget. ”Gutten kom til oss fra undrenes rike”, skrev den sovjetiske sportsskribenten Alexander Nilin.

Med Streltsov på banen hadde Sovjetunionen slått Sverige 6-0 i Stockholm i 1955. Uten ham ble de slått av det svenske vertskapet i kvartfinalen i VM i 1958. 20 år gamle Streltsov, som tilsynelatende hadde verden for sine føtter, hadde blitt kastet ut av den sovjetiske troppen like før mesterskapet begynte. Den egentlige årsaken diskuteres fortsatt i fotballhistoriens jury.

”Drikking er russernes glede, vi kan ikke leve uten”, skal den russiske statens far, Vladimir av Kiev, ha uttalt da han på vegne av sitt folk avslo det avholdne Islam i det 10. århundre. Også den pene jentefuten Eduard Streltsov likte sin fest og sin vodka. En dag i mai 1958 forlot han oppkjøringsleiren til VM for å dra på fest i en datsja (sommerbolig) i den landlige utkanten av Moskva. Den påfølgende morgenen ble han arrestert og anklaget for å ha voldtatt en ung kvinne ved navn Marina Lebedeva, som var tilstede på festen. Dommen lød på 12 år i en brutal Gulag-leir.

I saken mot Streltsov var det beviser som talte for hans skyld: Ikke bare den unge jentas anmeldelse, men også Streltsovs innrømmelse, som førte til at de rundt 100.000 arbeiderne på ZIL-bilfabrikken tilknyttet Torpedo Moskva avlyste en planlagt marsj til hans støtte. Da den anerkjente britiske fotballjournalisten og forfatteren Jonathan Wilson tok en nærmere titt på Streltsovs sak i 2006, ble han presentert for gamle fotografier som viste blåmerker og sår på både Lebedeva og Streltsov. Wilson påpekte at det selvfølgelig er mulig at bildene var forfalsket eller tatt på et senere tidspunkt, men også at ”såpass inkriminerende bevis sjeldent var påkrevd i sovjetisk rettferdighet”.

Likevel er det kanskje omstendighetene som taler for Streltsovs uskyld som er mest kjent: De fleste vitnene som var til stede på den omtalte festen var fulle. Forklaringen til Lebedeva skal ha vært selvmotsigende, mens Streltsov skal ha husket svært lite og bare kommet med en innrømmelse fordi påtalemyndigheten hadde lovet at han dermed skulle få spille i VM. Relasjonen mellom fotballspilleren og regimet var betent fra før. Streltsovs utsvevende livsstil gjorde at han ble sett på som vanskelig å temme, og det var frykt for at spilleren – som hadde nektet å melde overgang til KGB-støttede Dynamo Moskva – ville bli en populær opponent eller avhopper som sluttet seg til en klubb i Vest-Europa. Ifølge Streltsovs støttespillere var det også snakk om personlig hevn. I forbindelse med et fasjonabelt ball i Kreml skal han ha fornærmet Jekaterina Furtseva da han i lite flatterende ordelag avviste ideen om å gifte seg med hennes datter. Mektige Furtseva, en av ytterst få kvinner som kom nær toppen av sovjetisk politikk, nådde posisjonen som kulturminister med tette bånd til president Khrusjtsjov. Det sies at den skjebnesvangre festen kort tid etterpå skal ha vært en felle godkjent på aller øverste nivå.

Streltsov ble løslatt i 1963, syv år før den opprinnelige dommen. Det nye sovjetiske styret opphevet deretter hans forbud mot å spille fotball. Han vendte etter hvert tilbake til Torpedo Moskva, og overalt hvor de spilte kom folket for å se ham og drikke med ham. I 1966 var han tilbake på landslaget. I 1967 og 1968 ble han kåret til Sovjetunionens beste spiller. I 1970 la Eduard Streltsov opp i en alder av 33 år. I 1990 døde han av strupekreft etter å ha fylt 53 år dagen i forveien.

På slutten av 1990-tallet ble det reist flere statuer av Streltsov i Moskva. En av dem er plassert utenfor Torpedos stadion, som også bærer hans navn. På toppen av sokkelen står han rak i ryggen med ballen under armen, som om han akkurat hadde vært og hentet den i nettet etter å ha scoret mål. Og nettopp bildet av en rakrygget Streltsov har blitt hugget i stein i mange russeres minne. En folkets helt som triumferte til tross for all uretten som ble kastet i hans retning. I 2001 stilte verdensmester i sjakk Anatoly Karpov og Moskvas ordfører Jurij Luzjkov seg bak opprettelsen av en “Streltsov-komité”, med mål om å få hans domfellelse omgjort. I 2010 gav den russiske sentralbanken ut en minnemynt med hans ansikt.

Hyllesten handler også i stor grad om det som kunne ha vært. For med et toppet lag kunne jo Sovjetunionen vunnet VM i 1958. Istedenfor at man i dag omtaler Streltsov som ”den russiske Pelé”, ville man kanskje heller omtalt turneringens unge stjerneskudd som “den brasilianske Streltsov”.

Både verden og dens rettssystem går i utgangspunktet fremover. Alvorlighetsgraden i det Streltsov ble dømt for er uansett den samme, og nettopp det gjør hans sak og russisk fotballs store mysterium ekstra krevende. Historiens gang gjør det i tillegg vanskelig å få fatt på alle detaljene. Du har de som glemmer, og du har de som ikke vil dele det de fremdeles husker.

I 1997, dagen etter den årlige seremonien for Streltsovs død, skulle en av klubbdirektørene til Torpedo plukke opp alle blomstene som var lagt igjen ved graven. Da han nærmet seg gravstedet så han en kvinne som satt på knærne og gråt. I det hun oppdaget hans nærvær hastet hun raskt avgårde. Marina Lebedeva, den unge jenta fra datsjaen for alle de somrene siden, har vært som sunket i jorden siden.

Følg Prebens VM-blogg med nye innlegg hver dag under VM her: https://www.nettavisen.no/meninger/prebengloersen

Lyst på mer VM-moro? Hør Preben og resten av gutta i Fifth Official podcasten sin egen VM-quiz:

https://www.fifthofficial.no/single-post/2018/06/11/Fifth-Official-VM-Quiz