RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Torbjørn Røe Isaksen

Et bærekraftig velferdssamfunn må ha en restriktiv innvandringspolitikk

Velferden i Norge er bygget på arbeid. Arbeidsomme kvinner og menn som hver dag går på jobb, gjør at vi kan ha en raus velferdspolitikk som løfter de svakeste.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen Foto: Fredrik Varfjell (NTB scanpix)

Nettopp derfor er det et problem at alt for få innvandrere, særlig fra Afrika og Asia, er i arbeid. De nyeste tallene fra SSB viser at 48,6 av befolkningen [1] med afrikansk bakgrunn er sysselsatt. Tilsvarende tall for de med asiatisk bakgrunn er 56,1 prosent. For alle andre grupper er tallene vesentlig høyere. Det er med andre ord ikke høyt utdannet arbeidskraft fra Vest-Europa eller arbeidsinnvandring fra Øst-Europa som utfordrer velferdssamfunnet, men migranter fra Afrika eller Asia som ikke er i arbeid.

Kompetanse gir arbeid

Noen forsøker å fremstille det som om det er vond vilje hos innvandrerne, som gjør at ikke flere er i arbeid. Det tror ikke jeg noe på. Det er også slik at det eksisterer fremmedfrykt og fordommer i deler av arbeidslivet, og mange høyt utdannede innvandrere opplever at det tar for lang tid å få godkjent utdanning fra hjemlandet. Men et enda større problem for enda flere, er at mange nyankomne flyktninger og asylsøkere mangler kompetanse som tilfredsstiller de kravene som norske arbeidsgivere stiller til produktivitet. Annenhver flyktning og 39 prosent av familiegjenforente, har kun fullført grunnskolen. Ser man på nordmenn med samme bakgrunn, er kun 56 prosent i arbeid.

I en tid hvor de ufaglærte jobbene blir stadig færre og kravene til produktivitet og kompetanse stadig høyere, gjør dette det krevende å inkludere innvandrere i det norske arbeidsmarkedet. Og med tanke på teknologien vi har i vente, med selvkjørende biler og kunstig intelligens, er det liten grunn til å tro at situasjonen blir stort bedre i fremtiden.

Utfordrer bærekraften til velferdssamfunnet

Brochmann 2-utvalget, som leverte sin rapport i fjor, har også vært bekymret. De legger vekt på at den norske modellen bygger på høy produktivitet og at en stor andel av befolkningen i arbeid. De hevder at dersom dagens politikk videreføres, uten justeringer, vil bærekraften til velferdssamfunnet utfordres. De skriver videre:

«Erfaringsmessig har innvandrere fra Asia, Afrika mfl. i gjennomsnitt bidratt mer til offentlige utgifter og klart mindre til offentlige inntekter enn andre, fordi arbeidsinnsatsen og lønnen er lavere. Denne typen innvandring må imidlertid bli meget høy for at den i seg selv skal øke de statsfinansielle utfordringene mye. Men den vil kunne forsterke det sterke og voksende statsfinansielle presset på offentlige finanser som aldringen av befolkningen vil skape i tiårene framover, dersom en ikke lykkes bedre enn hittil med å få disse gruppene i arbeid.»

Jeg deler Brochmann 2-utvalgets analyse. Vi ser i dag hvordan flyktninger er overrepresentert på trygdestatistikken, og underrepresentert i arbeidsstatistikken. Det er ikke en bærekraftig politikk, og det vil Høyre gjøre noe med.

Høyre vil kvalifisere flere for arbeid

Derfor bygger Høyre og regjeringens politikk på arbeidslinjen. Høyre vil at det skal lønne seg å jobbe. Derfor har vi foreslått å fjerne særrettighetene for flyktninger i folketrygden. Vi har også foreslått å aktivitetsrette ytelser, hvor innvandrere er overrepresentert. Begge deler har venstresiden gått mot.

Vi startet med sosialhjelp, hvor unge sosialhjelpsmottakere nå får tilbud om arbeid og aktivitet. Det oppleves som en mulighet, ikke som en byrde – fordi det å stille krav er å bry seg. Senest i helgen vedtok Høyre at foreldre til over 18 000 barn i barnehagen med gratis kjernetid, skal få rett og plikt til å delta på kvalifiserende tilbud, slik som språkopplæring.

Høyre ønsker å føre en politikk som gjør at folk kan leve selvstendige og gode liv, hvor man forsørger seg selv og sin familie. Den viktigste nøkkelen er derfor å kvalifisere folk til arbeid. Vi har en skolepolitikk som gjør at færre faller fra, og vi øker kvaliteten på høyere utdanning gjennom universitets- og høgskolereformen.

For innvandrere vil vi nå øke kvaliteten på introduksjonsprogrammet, slik at flere kommer raskere ut i arbeid eller utdanning. Ikke minst ønsker Høyre at innvandrere raskere skal få godkjent sin medbrakte kompetanse, eller få gjennomført komplementerende utdanning – slik at de blir kvalifisert for det norske arbeidslivet.

Likevel behov for en restriktiv innvandringspolitikk

Likevel er det viktig at vi ikke blir naive. For stor innvandring vil utfordre bærekraften til velferdssamfunnet. Derfor må vi føre en restriktiv innvandringspolitikk, samtidig som vi åpner opp for at mennesker som lett kan integrere seg i det norske samfunnet får mulighet til det.

De som likevel kommer, skal møtes med krav og forventninger. I Norge skal man bidra. Og vi skal legge til rette for å skape flere jobber og å kvalifisere folk til de jobbene. Det er essensen i Høyres politikk.


[1] mellom 20–66 år