RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Shahram Shaygani
Sist oppdatert:

En hyllest til Walid al-Kubaisi

Kjære Walid al-Kubaisi. Du er en fantastisk venn. Idag hadde jeg og du en samtale som fikk meg til å skrive denne teksten.

Kjære Walid, jeg vil gjerne skrive en hyllest til deg. Jeg ønsker å dele med andre noe av det jeg har lært og funnet i vårt vennskap med deg. Jeg husker hver eneste samtale med deg. For en kvalitet jeg har opplevd i relasjon med deg, kjære Walid.

Det indre bilde av andre, eksil og sorg

Første gang jeg leste deg var i boken «Halvmånens hemmeligheter». De første setningene rystet meg:

Tusener av kilometer skiller deg og meg, far. Du sitter nå i Bagdad og jeg sitter i Oslo. Vet du at du lever med meg, inni meg? I min ensomhet er du til stede.

Walid, jeg måtte legge boken ned og tenke da jeg leste dette. Du forteller om hvordan våre indre bilder av andre mennesker er med oss videre i livet, krysser tid og rom, og preger oss daglig. Du forteller om hvordan dette preger livet til en innvandrer eller flyktning i eksil.

Walid, siste gang jeg snakket med deg, snakket vi om din kjære venn, Amer, som døde for to år siden. Hvordan dette tapet preget deg for livet. Ja, kjære Walid, livet i eksil er full av tap og sorg, men en eksil tilværelse gjør oss både tynnhudet og tykkhudet samtidig. Det er det du er Walid, du er sterk som et fjell, og følsom som en blomst. Eksil opplevelsen er unik, men så godt det var å høre at du fortalte at du følte deg hjemme i Norge. Ja, du kom i 1986, som en ung mann, til Norge. Du vet hvordan det kjennes å være ensom med alle disse indre bildene i oss, noen av dem langt borte med avstand, andre borte for alltid. Du vet hvordan det er å være ensom på juleaften, nyttårsaften, 17. mai og påsken. Men du klarte å bryte ensomheten, lage nye relasjoner og skape mening med en tilværelse som var truet konstant av meningsløsheten.

Humanismen

Kjære Walid, i vår siste samtale snakket vi om Henrik Wergeland og din fasinasjon av hans forfatterskap. Du fortalte meg om humanismen som du så i hans verk. Vi snakket om at humanismen er motgiften mot alle totalitære tanker. Vi kom på Martin Bubers beskrivelse av relasjon mellom to mennesker og hvor viktig det er at mennesket ikke blir redusert til et objekt. Hvor viktig det er å bevare menneskets subjekt når vi snakker om andre eller med andre.

Kjære Walid, du er en ekte humanist. Humanist i praksis. Man må snakke med deg for å oppdage det. Jeg har vært så heldig å få oppdaget dette med deg. Du er villig til å snakke med hvem som helst og om hva som helst. Du er en sønn av opplysningstiden, du vil legge følelsene til side og utforske fenomener med rasjonell tenkning, men i dette prosjektet mister du aldri humanismen.
Kjære Walid, i vår siste samtale oppsummerte vi at mister vi humanismen, mister vi oss selv.

Islam kritiker som elsker muslimer

Kjære Walid, du har kommet med knallharde kritikk av islam og har advart oss mot politisk islam. Samtidig har du alltid fortalt meg i samtalene våre at du gjør dette fordi du elsker muslimer, fordi du vil bekjempe intellektuelt fundamentalistisk og politisk islam. Du har advart meg om veksten av fremmedfrykt i Europa. Din medisin mot det har vært annerledes. Du vil ha de sekulære og religionkritiske stemmene blant innvandrere frem. Du vil vise at innvandrere med muslimsk bakgrunn representerer en mangfold. Der har du uten tvil vært et forbilde for mange som kom senere på banen, meg inkludert. Intellektuell motstand og opplysning er din medisin som skal motarbeide veksten av konservativ og regressiv islam. Både du og jeg vet at når man stikker hode frem på denne måten, må man tåle litt av hvert. I den offentlige samtalen foretrekker mange å ha det svart/hvitt eller et enkelt ja/nei svar. Men du sto i midten. Du ble hverken svart eller hvitt. Du er full av farger, et eksempel på hvordan en innvandrer kan finne ny identitet i sitt nye land.

Slutter aldri å være nysgjerrig på andre

Kjære venn, Walid, du sa til meg at man skal ikke stemple noen for noe og må aldri slutte å snakke med de man er uenige med. Du sa til meg at man ikke skal lage fiender av de som argumentere mot deg, til og med de som er skeptiske til hele vår eksistens som innvandrere. Din medisin har alltid vært dialog. Så klok er du min venn. Du slutter aldri å være nysgjerrig på andre, hva de tenker, hvorfor de tenker slik de gjør. Du vet at nysgjerrighet på andre, er en del av humanismen. Du vet at dialog er den eneste måten å bekjempe våre fordømmer.

Når livets alvor tar oss

Kjære venn, i den siste tiden har din helse sviktet deg. Du har valgt å være helt åpen om dette med alle. Du viser igjen vei. Hvordan man møter livets motgang. I alvorets stunder har du og jeg klart å le sammen, ha dype samtaler og leve i nuet. Du skaper mening med tilværelsen kontinuerlig. Du viser meg at livets mening finnes i relasjon med andre fra start til slutt.

Kjære Walid, jeg er dyp takknemlig for at du finnes. Du er en fantastisk person å bli kjent med. For et møtet, for en ære, for noen samtaler. Jeg har lært så mye av deg. Takk.