RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Shahram Shaygani
Sist oppdatert:

Hanne Bjurstrøm, jeg tar deg ikke i hånda fordi du frister meg, ok?

Forsøket på toleranse bidrar til mer hat og diskriminering.

Hanne Inger Bjurstrøm er likestillings- og diskrimineringsombud. 
Hanne Inger Bjurstrøm er likestillings- og diskrimineringsombud.  Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Det var Dagsavisen den 07.08 som kunne informere oss om at en muslimsk vikar ikke fikk fortsette ved Ekeberg barneskole fordi han nektet å håndhilse på sine kvinnelige kolleger. I følge Dagsavisen snakker mannen «prikkfritt» norsk, men håndhilser altså ikke på kvinnelige kolleger.

Nå klager mannen avgjørelsen inn for diskrimineringsnemden. Dette er en prinsipielt viktig sak, med potensielt store ringvirkninger. Ordføreren i Oslo, Raymond Johansen uttrykker solid støtte til skolens beslutning.

Den offentlige samtale er allerede i gang. Og jeg ønsker å bidra til en saklig og rasjonell debatt her. Jeg ønsker derfor undersøke denne saken sett fra ulike perspektiver.

Oppsiktsvekkende støtte

To personer, to frontfigurer i det offentlige arbeidet mot diskriminering, har gått ut og støttet vikaren på Ekeberg barneskole.

Daglig leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Akhenaton Oddvar de Leo, sier han vil bruke denne saken for å heve mangfoldkompetansen blant institusjonene i hele landet.

I følge Vårt Land 8.8., støtter også diskrimineringsombudet ved Hanne Bjurstrøm, den oppsagte vikarens rett til å ikke håndhilse på kvinner. Vårt diskrimineringsombud opplyser at det er mange måter å vise respekt til andre på. Man kan for eksempel se i øynene til personen og nikke. Sier diskrimineringsombudet.

Vilje til å skape et tolerant samfunn

Under parolen toleranse, oppfordres de som reagerer negativ på denne atferden, altså å ikke hilse på kvinnelige kolleger, til «å heve sin mangfoldkompetanse». Med andre ord, det er de som reagerer negativ på denne atferden som har et problem, det er de som er intolerante. Løsningen er at man skal øke toleranseterskelen ytterligere blant befolkningen. Dette perspektivet, som representeres av både Akhenaton Oddvar de Leon og Hanne Bjurstrøm, er et klassisk eksempel på en kulturrelativistisk tilnærming, altså at ingen kulturer eller tradisjoner er bedre enn andre og alle kulturelle og tradisjonelle atferder og holdninger har rett til å eksistere og må derfor tolereres.


Krav om respekt for meg og min tro

Mannen som ikke håndhilser representerer et ganske annet perspektiv: Den ultrakonservative og ortodokse tolkningen av islam når det kommer til forståelse av Kvinnen. I dette perspektivet ser man på kvinnen som «det andre kjønnet», som er mindre verdt enn mannen. Forklaringen til vikaren på Ekeberg, som altså nektet å hilse på kvinnelige kolleger, er illustrerende når han fremholder at tanken bak denne atferden er å skape færre fristelser. I dette perspektivet er kvinnen seksualisert. Bare ved å eksistere, fordi hun finnes, skaper hun en forstyrrelse for mannens åndelige renselse. Det er det samme perspektivet som oppfordrer til tildekning av kvinnen. Samme perspektiv som sier at kvinnen ikke skal høres. Det er samme perspektivet som oppfordrer kvinnen til å adlyde mannen.

Toleransen stopper der menneskeverdet krenkes

Gitt min egen bakgrunn, er jeg dypt engasjert i, og jobber for å redusere diskriminering av og hat mot minoriteter, spesielt de med muslimsk bakgrunn. Min vurdering er, at begge disse to perspektivene, som beskrevet ovenfor, bidrar til mer hat og mer diskriminering. Det første perspektivet, toleranseperspektivet har muligens gode intensjoner i seg, men er likevel grunnleggende feil – og vil ha motsatt virkning. Noe har gått alvorlig galt i Hanne Bjurstrøm og Akhenaton Oddvar de Leon sin vurdering når de har avveiet dilemmaene i denne saken. For dette vil skade mer enn det vil gjøre godt.


Utgangspunktet for toleranse må være menneskets ukrenkelighet. Toleransen stopper der menneskeverdet krenkes. Håndhilsen er en symbolsk handling, dypt forankret i den norske kulturen. Å ikke ville bli håndhilst på, er diskriminerende. Kvinnediskriminering er en krenkelse på menneskeverdet. Likestilling av kjønn må ha forrang i forhold til rett praktisering av religion i offentlige rom.

Lovvern av ultraortodoks religionstolkning i Norge?

Det andre perspektivet, med krav om respekt og lovvern av en ultrakonservativ tolkning av islam, setter alle muslimer, der det store flertall er moderate og moderne, i et svært dårlig lys. Det bidrar videre til polarisering, der ytterfløyene får dominere, sette dagsorden og effekten er bedre grobunn for høyrepopulistisk tankegods.

Begge perspektivene er altså anti-integrerende, skaper mer avstand mellom muslimer/innvandrere og øvrige innbyggere i Norge. Hvorvidt vikaren på Ekeberg, som nekter å håndhilse på kvinner, får medhold i sin klagesak, vet vi ennå ikke. Men om så skjer, vil han garantert bli møtt med negative reaksjoner, baksnakking og isolasjon på arbeidsplassen. Selvsagt! Kvinner og menn på arbeidsplassen reagerer sunt og negativt på en person som møter enhver kvinne som om hun er en farlig fristelsesbombe.

Det er dessuten, fra et integreringsperspektiv og ut fra et genuint ønske om å bidra til toleranse, et problem at andre menn med muslimsk bakgrunn, som ikke er ultraortodokse, vil smittes av en liten, støyende ultraortodoks minoritet, fordi det underbygger en økende skepsis mot muslimer i befolkningen.

Diskriminering

Mitt poeng er altså; begge perspektivene er diskriminerende, på ulike måter.

Akhenaton Oddvar de Leon og Hanne Bjurstrøm sitt perspektiv 1 virker diskriminerende fordi den diskriminerer en majoritet av muslimer som håndhilser på kvinner. Disse moderne og moderate, ikke er ultraortodokse. De vil likevel blir dratt inn i dette svarte hullet. Den er også diskriminerende fordi den bygger på et premiss om at «muslimer ikke tåler intellektuell utfordring, krenkelse og voksesmerte». Dette perspektivet, paternalistisk i sin form, ser egentlig ned på den muslimske befolkningen. Diskrimineringsombudet er satt til å avveie hensyn. At vi har et diskrimineringsombud som setter religiøs praksis foran likestilling mellom kjønn er rystende.

Det er rystende fordi det tolererer et syn på kvinnen, fremført av en ultraortodoks religiøs fortolkning og praksis. Det er den samme fortolkning som pusher frem tvangsekteskap, negativ sosial kontroll, niqab og barnehijab. Det er samme perspektivet som holder kvinnen innendørs.

Jeg tror det er på tide å våkne opp og støtte de moderate, sekulære og intellektuelle innvandrere med muslimsk bakgrunn. Gi dem mer spillerom og støtte. Reduser muligheten til å normalisere atferd som er kvinnediskriminerende. Hold de norske, vestlige verdiene høyt- beskytt dem. Og lytt til sekulære kvinner og menn med sekulære holdninger fremfor de med ultraortodokse og fundamentalistiske holdninger.