RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Silje Vallestad

Likestilling starter med delt fødselspermisjon

 


"Jeg tror jeg skal ta to uker permisjon etter fødselen. Så må jeg tilbake på jobb." Jeg og en god venninne som er gründer av et av Unicorn selskapene i Silicon Valley (Unicorn er betegnelsen på de selskapene som er verdsatt til over en milliard dollar) stod på kjøkkenet og snakket sammen mens barn og voksne løp rundt og koste seg. Det var 17. mai, og huset og hagen var fullt av glade mennesker som enten opplevde 17. mai for første gang eller var glade for en lokal feiring i expat tilværelsen.

Min venninne var høygravid. Terminen var om få dager, og formen hadde heldigvis vært god gjennom hele svangerskapet. Inni meg vred den norske mammasjelen seg. To uker - hvordan er det mulig? Men i løpet av det første året i USA hadde det gradvis gått opp for meg at realiteten for mødre og fedre i dette landet var svært ulik den virkeligheten jeg kom fra. Her var det ikke noen stat som sikret permisjon når barnet er født. I alle fall ikke betalt permisjon på et nivå det er mulig å leve av. Californiamødre er visst nok blant de heldigste i USA, men med norske øyne er rettighetene miserable:

  • 12 ukers ubetalt permisjon med job protection i forbindelse med fødsel, forutsatt at bedriften har minst 50 ansatte innenfor 75-mile radius og at du har vært ansatt i 12 måneder. At jobben er beskyttet er viktig når virkeligheten er at du kan få sparken på dagen uten noen annen grunn enn at arbeidsgiver ikke ønsker deg der lenger. Hvis man kombinerer ulike programmer og oppfyller kravene alle plasser kan man ta så mye som 22 uker ubetalt permisjon med sikker jobb etter perioden.
  • Hvis du har forsikring gjennom State Disability Insurance (SDI) programmet, kan du motta betaling gjennom Pregnancy Disability Leave på opp til 55% av lønn i seks uker. Minimumsutbetalingen er på $50 i uken, mens maksimumsutbetalingen er på $1067 i uken
  • Lengre (og betalte) permisjoner er generelt opp til arbeidsgiver, og i de store bedriftene begynner dette å bli et hett frynsegode


Langt fra den norske virkeligheten.... For min gründervenninne var det umulig å ta lang permisjon. Kulturen er rett og slett ikke slik, og hun måtte tilbake på jobb så fort som mulig. Hun sa to uker før fødsel, og ble hjemme tre. For å gjøre livet enklere skaffet de seg en leilighet rett over gaten fra kontoret hennes. Nanny var ansatt allerede en måned før fødsel, og med brystpumpen i bag'en tok hun fatt på lange dager etter kort tid i god Silicon Valley ånd. Yahoo's CEO Marissa Mayer tok selv kun to uker fri da sønnen Macallister ble født for snart tre år siden, og har uttalt at selskapet ikke skal lide og at hun forventer å være på plass igjen to uker etter at tvillingjentene fødes i desember.

Disse casene er ikke unike. Amerikanske yrkesaktive kvinner forventes å trykke ut barnet og være på jobb igjen innen kort tid. Gjerne før stingene har grodd og barseltårene gitt seg. Resultatet? Høyt utdannede kvinner med topp karrierer forlater arbeidslivet når de blir mødre, og gapet mellom menn og kvinner blir større og større. Selv følte jeg at jeg gikk minst 15 år tilbake i tid hva likestilling angikk da jeg flyttet til Silicon Valley. I Palo Alto var jeg en av svært få kvinner som jobbet, mens jeg i Norge ikke har en venninne som ikke er yrkesaktiv. Det skal sies at jeg aldri har opplevd FAU og andre skolerelaterte aktiviteter drevet med en mer profesjonell hånd enn av de hjemmeværende ex-McKinsey, Ex-Professor, Ex-something mødrene, men det var med bitter smak i munnen at jeg erfarte en kjønnsrolleinndeling som jeg trodde var langt pasé. På tomannshånd kunne flere av kvinnene ytre sin frustrasjon, men når hverdagen er slik at permisjoner ikke eksisterer, arbeidsdagene fort strekker over 10-12 rimer og barnehage og SFO koster minimum $3000 i måneden per barn, er det ikke rart at kvinnene tilpasser seg virkeligheten. Jeg skule bare ønske at flere menn gjorde det samme....

Mens jeg tok min nye virkelighet innover meg gikk det opp for meg hvor fort ting hadde endret seg i Norge. Da min førstefødte kom til verden i 2000 tok fedre sjelden ut mer enn noen få uker permisjon, og vi skulte rart på den ene mamma'en i nabolaget som hadde delt omsorg for datteren. Hva var det for en mor, liksom. Får år senere tok fedre ut stadig større deler av permisjonen, og vi ser rart på de som ikke har delt omsorg. Er du en slik mor som ikke ser at far er like viktig?

Jeg tror ikke dette har skjedd av seg selv. I løpet av denne perioden har det vært flere lovreguleringer som både sikrer kjønnskvotering i styrer (2005), stadig mer fokus på kvinner i ledende stillinger, og økt øremerket fedrekvote ved fødselspermisjoner. Offentlige inngrep for å øke likestilling på mange felt har uten tvil påvirket både samfunnsdebatten og etterhvert kulturen. Nå er det kult å være tilstedeværende pappa!

For fire år siden var jeg den første til å si at mamma'ene fortjente all den fødselspermisjonen vi kunne få. Det er tross alt vi som har båret frem barnet, født og gått i nattlig skytteltrafikk i månedsvis. Nå er perspektivet mitt endret: Likestilling starter med delt fødselspermisjon. 

-----

* Innlegget ble først publisert på bloggen Silje Mener