Spør - hvis ikke kommer du garantert ingen vei

Hillary Clinton, jeg og to av de frem andre ungdomsdelegatene på Forum 2000 konferansen arrangert av President Vaclav Havel i Praha i 1998.

Hillary Clinton, jeg og to av de frem andre ungdomsdelegatene på Forum 2000 konferansen arrangert av President Vaclav Havel i Praha i 1998.

Hvordan får man med seg Dalai Lama, Hillary Clinton, Jada og Will Smith og andre toppledere i egne prosjekter? Ved å tro + tørre + spørre og tenne en glød!

18.07.18 14:53

Jeg var 13 år gammel da jeg bestemte meg for at jeg skulle redde verden. Den litt naive unge stemmen min har jeg klamret meg fast i, for hvis man ikke tror at man kan gjøre en endring får man det i alle fall ikke til! Man må tro, satse og tørre å feile!

Som barn ble jeg alvorlig syk med revmatisme. Jeg var inn og ut av sykehus i to år, og var bundet til krykker, rullestol eller senga i lang tid. Man blir fort voksen når man som barn går gjennom alvorlig sykdom, og da jeg kom meg på beina igjen rett før ungdomsskolen startet ble det klart for meg - “jeg ble frisk av en grunn, og min rolle er å gjøre verden bedre!”. Den gang 13 år. Nå snart 40. Gjennom alle disse årene har misjonen vært den samme, men prosjektene og fokuset har variert gjennom livsfasene.

Jeg vokste opp i Florø - en liten by helt vest i Norge og det var der jeg startet reisen med å redde verden. Først veldig lokalt med ungdomspolitikk og journalistikk; jeg kjempet for at ungdomshuset Docen skulle bestå, var med på å starte det første Fylkestinget for ungdom i Norge, og jobbet som journalist i både lokalavisen og lokalradioen. Som journalist fikk jeg sette søkelyset på de sakene jeg mente trengte mer fokus (medias makt ble tidlig tydelig for meg), og være med på å sette dagsorden i politikken.

Engasjert ungdom krever at ungdomshuset skal bestå.

Fordelen med å være ung og naiv er at man ikke er redd for å banke på dører og spørre, og jeg fikk tidlig erfare at folk sjelden sier nei. I alle fall ikke hvis du banker hardt og lenge nok. Det er alt for få mennesker spør om hjelp, og hvis man ikke spør skjer det i alle fall ingenting. Det verste svaret du kan få er tross alt “nei”. Steve Jobs forteller litt om sin erfaring med dette i denne lille videoen fra 1994:

“Most people never ask. And that’s what separates the people that do things from the people that dream about them. You have got to act. And you’ve got to be willing to fail”

Jeg forlot lille Florø som 17 åring da jeg flyttet til Wales for å gå på United World College, og engasjementet gikk fra lokalt til internasjonalt omtrent over natten. Jeg arrangerte en større demonstrasjon mot de franske atombombeprøvesprengningene i London, flere eventer på skolen og etablerte min første internasjonale ungdomsorganisasjon sammen med en kompis som 18-åring. World Voices het den, og gjennom en tre-dagers konferanse i Queen Elizabeth Hall i London og utgivelsen av en bok skulle vi samle unge engasjerte mennesker og globale ledestjerner i dialog rundt de store utfordringene for det kommende årtusenet (dette var på slutten av 1990-tallet).

Demonstrasjon mot de franske atombombeprøvesprengningene (London, 1995). Bildet er fra The Guardian.

For oss var det helt selvsagt at vi skulle få med oss Dalai Lama, Hillary Clinton, Dronning Noor av Jordan og en rekke andre kjente ledere. Vi stilte aldri noe spørsmålstegn ved det, og selvsagt ville de være med! Med unntak av Statsministeren, Kongen og Kronprins Haakon - som jeg aldri hadde mot til å spørre av en eller annen grunn (kan hende noen humrer litt av det) - så jeg ingen begrensninger når det gjaldt Fredsprisvinnere, businessledere eller andre.

Og som oftest fikk jeg et “ja”. Både da og senere (selv om jeg må innrømme at det blir flere nei med alderen - det er noe magisk ved å være veldig ung). Med FutureTalks er det fantastisk å se hvilke mennesker som nå tar seg en hel uke fri fra jobb, wifi og mobildekning for å - på egen regning - ta turen til Norge og være med. Jeg gleder meg til å fortelle mer om alle de råååå menneskene som kommer!

Ikledd en Tibetansk folkedrakt innkjøpt under mitt første møte med Dalai Lama hjemme hos han et par år tidligere, treffer jeg han igjen - nå sammen med min nyfødte datter Oda (3 måneder) under Forum 2000 konferansen i Praha i år 2000.

Mange har spurt meg “hvordan turte du det?” eller “hvordan fikk du med deg alle disse?”. De mer negative - det er mange av de - har sagt “det der får du aldri til”, eller “det er garantert å feile” eller “hvorfor i alle dager skal de folkene prioritere dette?”.

Kanskje skal jeg skrive en blogg om det å bygge nettverk og få andre til å tenne senere. Det er ingen kjapp oppskrift. Men alt starter med å tørre å ta kontakt og å tørre å spørre. Og så ligger det mye do’s og don’ts i fremgangsmåte, relasjonsbygging og konfidensialitet.

Sammen med Jada Pinkett Smith hjemme hos henne og Will Smith under en lunch med First Lady Michelle Obama i 2012. Jada og Will hadde selv tatt kontakt med meg fordi de var interessert i trygghetsappen bSafe som selskapet mitt hadde utviklet. Jada kom inn som investor og ambassadør. Foto: Privat

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.