RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Simen A. Johannessen
Sist oppdatert:

Trumps risikable teater

Har egentlig Donald Trump en langsiktig plan?
Donald Trump og Kim Jong-un etter lunsjen på Capella Hotel tirsdag. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix
Donald Trump og Kim Jong-un etter lunsjen på Capella Hotel tirsdag. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix (NTB scanpix)

Det er lett å la seg rive med. Sprette champagnen og feire at verden er blitt et tryggere sted. Nord-Korea har forpliktet seg til full nedrusting. USA og Nord-Korea skal bygge varig fred på den koreanske halvøy. Rocket Man og Kongen av Twitter har funnet hverandre i et felles ønske om å fremstå som historiske statsmenn. Kanskje må de begge snart til Oslo for å motta fredsprisen. Vi kan alle sove tryggere om natten.

Så hvorfor er jeg så jævlig urolig?

Mitt problem er at jeg ikke forstår hvor Trump vil med alt det han holder på med om dagen. Eller enda verre, har han i det hele tatt noen langsiktig plan? Eller durer han bare rundt i en evig søken etter å være den medienes kameraer retter seg mot?

Trump har satt veldig mye i bevegelse gjennom blant annet å trekke seg fra internasjonale avtaler, drite ut allierte og nå altså endre hele det geopolitiske spillet i Asia.

Nå er det veldig mye som kan skje, og de som påstår å kunne spå om fremtiden nå, de ljuger.

Brå endringer og økende mistillit i spillet mellom gamle og nye stormakter er historisk ingen oppskrift på fred. Nervøsitet og frykt for å ende på det tapende laget, gjør alle skjelvende og det skal mindre til før noen trykker på feil knapp.

Akkurat i dag er søkelyset på Nord-Korea og USA, men i kulissene sitter selvsagt Kina, Russland, Japan, Sør-Korea og andre og vurderer hva de skal gjøre. Kina for eksempel trives nok bedre med et diktatorisk Nord-Korea som de har delvis kontroll på, enn et forent Korea som får militær støtte av USA.

For å si den sånn, Kina kommer ikke til å stikke innom med nystekte vafler dersom USA i praksis blir deres nye nabo.

Jeg har alltid vært, og er fortsatt, en stor fan av USA. Jeg har studert der, er imponert over innovasjonskraften og omstillingsevnen og har i hovedtrekk vært positiv til deres selverklærte rolle som verdenspoliti. USA har vært ganske forutsigbare og har også det meget sympatiske trekket å være en stormakt som faktisk er et reelt demokrati.

Rocket Man og Kongen av Twitter har funnet hverandre i et felles ønske om å fremstå som historiske statsmenn. 

Nå sitter jeg med en snikende følelse av at det er andre store nasjoner som opptrer langt mer strategisk, tålmodig og avbalansert. Ikke minst gjelder dette Kina. De har ingen hast så lenge verden beveger seg i en retning som de liker. Og med en stadig større økonomi, kan de gjøre investeringer teknologisk og militært som monner. Kina mister ikke tekoppen i gulvet i frustrasjon over en tweet fra Trump.

Joda, Trump stikker av med oppmerksomheten i dag og kanskje også fredsprisen en gang i fremtiden. Kan hende vil det også vise seg å være fullt fortjent.

Akkurat nå er likevel følelsen at Trump er mer stolt av medieoppmerksomheten enn muligheten for en tryggere verden.

Jeg krysser fingrene for at Trump har en overordnet plan.

Ellers er dagen i dag bare atter en dag hvor mediene sender direkte fra Trumps risikable teater.