*Nettavisen* Nyheter.

Ap og Frp trenger hverandre som fiender

Sylvi Listhaugs retorikk dømmes klart strengere enn mange andres. Foto: sylvi-listhaug.com

Ap og Frp er enige om det meste i innvandringspolitikken, derav behovet for å demonisere hverandre

Det er en kjent russisk vits fra 70-tallet: President Nixon besøkte sin kollega Bresjnev i Mosva, og lot seg lokke med på en konkurranse i lengdehopp.

Nixon vant klart, men kunne neste dag lese i Pravda: Under en internasjonal lengdehoppkonkurranse i Moskva i går ble Sovjetunionens leder Leonid Bresjnev nummer to. Den amerikanske presidenten Richard Nixon kom nest sist.

Jeg kom til å tenke på denne historien etter at Syvi Listhaug anklaget ledelsen i Oslo kommune for å kaste ut eldre fra et sykehjem for å rydde plass til rumenske tiggere.

Hennes uttalelse inneholder like mange korrekte fakta som Pravdas oppslag, men er også like usann. Russland er da også «fake news» sitt egentlige hjemland, og har vært det i hundrevis av år. Som poeten Vladimir Vysotskij sang:

Ekkel og uren løp

Sannheten spissrot i byen,

«løgnen har tatt på seg

alt som er mitt», skrek hun.

Det er lett å ta avstand fra Listhaugs vulgværversjon av sovjetisk propaganda. Som det for mange av oss mer generelt er lett å ta avstand fra høyrepopulismen som sådan; vulgær, følelesladd og faktavegrende som den er.

Men som Civita-filosof Lars Kolbeinstveit påpekte i Aftenposten før helga: Venstresiden er ikke så mye bedre.

Det er i det hele et gjennomgående trekk ved dagens innvandringsdebatt at den er så følelsesbasert. Fra begge sider.

For mange i den liberale eliten er holdningen til innvandring blitt en slags lakmustest på om man er et «godt menneske» eller ikke. Den forståelige frykt mange har for immigrasjonens mengde og tempo, søkes bevisst delegitimert som politisk standpunkt.

Det er kun mulig ved at man i minst like stor grad som høyrepopulistene behandler fakta som fleksible størrelser som kan tilpasses et mer grunnleggende budskap.

Det manifesterer seg ved paniske forsøk på å snakke om alt annet enn de reelle sosiale problemer innvandring fører med seg.

Og det viser seg ved en påtakelig dobbeltmoral i forhold til hvilken retorikk som er akseptabel. Kolbeinstveit viser til hvordan Listhaugs uttalelser om et «godhetstyranni» er blitt bevisst feiltolket.

Et ferskere eksempel er fra USA. Der fikk Trump fortjent kritikk for sin «grab them by the pussy»-kommentar. Da komiker Samantha Bee nylig kalte Trumps datter «a feckless cunt», fikk også hun kritikk fra venstresiden.

Ikke for hva hun sa, men for at hun senere beklaget det. For alle vet jo at Ivanka Trump er ei f...

Denne doble standarden er en av grunnene til at den liberale eliten er i ferd med å tape kampen om midten i innvandringsdebatten. Høyresiden framstår som ærligere i sin retorikk, den prøver ikke å innta et høyere moralsk lende enn folk flest.

Det paradoksale er at mens debatten om innvandring hardner til, er selve innvandringspolitikken mer konsensusbasert enn på lenge.

Med unntak for ytterfløyene er det bred enighet, med Frp og Ap som de aller mest enige.

Likevel - eller kanskje nettopp derfor - er de så opptatt av å demonisere hverandre.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag