RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Stein Sneve

Gode politikere skifter mening ofte

Medias jakt etter gamle utsagn vi kan konfrontere nye statsråder med, er direkte destruktiv

Hva justisminister Tor Mikkel Wara mente for 25 år siden er relativt lite interessant.
Hva justisminister Tor Mikkel Wara mente for 25 år siden er relativt lite interessant. (NTB scanpix)

Det er blitt en slags medierutine. Hver gang vi får en ny statsråd, gjennomtråles gamle taler og intervjuer på jakt etter utsagn vi kan konfrontere ham eller henne med.

Nå skjer det også med vår nye justisminister Tor Mikkel Wara, som i Aftenposten ble møtt med «10 sitater som viser hva liberalisten Wara sto for før han hoppet av politikken».

Det kan være en spennende nok øvelse, for unge Wara var en sitatmaskin som elsket den gode spissformulering. Men sier det han den gang sa noe som helst om hvordan Tor Mikkel Wara kommer til å bli som justisminister?

Det sies gjerne at for å kunne forstå vår framtid, må vi kjenne vår fortid. Det er en dyp sannhet i det, men kun om vi også innser at historien aldri gjentar seg selv.

Det som gjaldt for ti år siden, gjør ikke nødvendigvis det i dag. Ikke bare forandrer vi oss selv, verden ellers er også i evig endring.

Den som da ikke evner å følge med, blir raskt som stillestående vann; usunn og illeluktende. Eller som George Bernhard Shaw en gang bemerket: «De som ikke kan endre mening, kan ikke endre noe».

En ting er at medias evige jakt på gamle sitater irriterer den som rammes. Ifølge Per Sandberg var en av grunnene til at han ikke ville ha Waras jobb at han er «møkk lei av at det stadig dukker opp gamle sitater fra meg».

En helt annen ting er at det er direkte destruktivt.

Årsaken er enkel: Vi trenger flere politikere som tør å ombestemme seg, ikke færre. Flere som i en løpende politisk prosess tør å si det motsatte av det de har sagt før.

Det er et tegn på at prosessen fortsatt er åpen, at man ennå ikke har låst seg fast i forhåndsbestemte posisjoner.

Forfatteren Malcolm Gladwell, som har skrevet flere bøker om vitenskapelig kreativitet sier det slik: «Om du ikke motsier deg selv jevnlig, så tenker du ikke».

Derfor ville det vært mye større grunn til bekymring om Tor Mikkel Wara fortsatt mener det han mente på 90-tallet, enn om han faktisk har skiftet mening.

Ikke minst har det vær knyttet spenning til hva Wara nå mener om innvandring. På 90-tallet sto han for mest mulig åpne grenser.

Det var et ståsted han delte med andre liberalister, som Civitas Kristin Clemet. Hun har helt til det siste hevdet at fri innvandring er det naturlige utgangspunkt for et liberalistisk tenkesett.

Det betyr ikke at Clemet er for åpne grenser, men hun har åpenbart rett rent ideologisk.

Noe som understreker paradokset ved at det er deler av venstresiden som er blitt de fremste forkjemperne for høy innvandring. Også hensyntatt de åpenbare forskjellene på flyktninger og arbeidsinnvandrere.

Til VG sier Tor Mikkel Wara at han den gang hadde et «for optimistisk syn på innvandring» og dens konsekvenser. I dag støtter han regjeringens linje, og kan til og med se for seg en enda mer restriktiv innvandringspolitikk.

Forklaringen er enkel: «Både jeg og ikke minst samfunnet har endret seg». Det er voksen manns tale, og åpner for en fortsatt pragmatisk fleksibiltet i norske innvandringspolikk.

For skreller man vekk retorikken, er det få andre områder der norske politikere er mer enige.

Det var bare litt vanskeligere å få øye på dette under forgjengeren.