RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Stein Sneve

Slutt på narrespillet om Lofoten

Oljeeventyret i Lofoten ser ut til å være slutt før det har begynt, og petroleumsnæringen har kun seg selv å takke.

Når også Bodø Arbeiderparti snur i synet på oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja er vi et viktig skritt nærmere varig vern.
Når også Bodø Arbeiderparti snur i synet på oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja er vi et viktig skritt nærmere varig vern. (NTB scanpix)

Det er en overraskende kuvending, men den er egentlig ikke så veldig uventet. Den ledelsen i Bodø Arbeiderparti nå gjør: Fra aktiv støtte til en konsekvensutredning, til varig vern av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Det er en vei andre, nordnorske partilag har tatt før dem, men når Bodø også går den har det ekstra betydning; Nordlands hovedstad, Nordlands ledende Ap-lag og en av de nærmeste naboene til de berørte områdene.

Saken kommer opp i sin fulle bredde på Aps landsmøte til våren, og presset for et ja til vern er økende. Det er nok også litt av bakgrunnen for Bodø Aps kuvending.

For det er en lettere resignert tone over deler av den begrunnelsen som gis: Uansett hva Bodø Ap - og andre - måtte men, er er det ikke et politisk rom for å åpne områdene. Nesten uansett hvilken regjeringskonstellasjon man ser for seg.

Dette er for så vidt ikke noe nytt, alle regjeringer i vårt århundre har vært avhengig av småpartier som sier et absolutt nei til oljevirksomhet her.

Man kunne tenke seg én mulighet; at en mindretallsregjering fra Høyre fikk Aps støtte til en konsekvensutredning, men også det ser mer og mer ut som en fjern drøm for tilhengerne.

Et Ap med en skjerpet opposisjonsprofil våger neppe dette, og neste gang saken kommer opp tar nok partiet konsekvesnen av det og sier nei til all petroleumsaktivitet i hele området.

Det er på mange måter synd. Faren for utslipp er neppe større her enn andre steder, og området er ikke så mye mer sårbart enn de havstrøk lenger nord som torsk og torskeyngel må passere til og fra Lofoten. Områder som åpnes i økende grad.

Dessuten vil denne regionen komme til å trenge alle arbeidsplasser den kan få i årene framover. Og her ligger hovedproblemet for tilhengerne av oljeleting; svært lite tyder på at økt petroleumsaktivitet vil gi noen sterk økonomisk vekst lokalt.

Slik sett kan man si at når oljeeventyret i Lofoten er i ferd med å ta slutt før det har begynt, har petroleumsnæringen kun seg selv å takke.

Det handler om måten man utvinner olje og gass på i dag. Som er svært forskjellig fra den gang «oljå» bygget velstand på Vestlandet.

I dag bruker man i større grad eksisterende infrastruktur, og alle analyser viser at de fleste nye arbeidsplasser innen petroleumsbransjen havner der jobbene er fra før; i Oslo og Stavanger. Uavhengig av hvor utvinningen finner sted.

Skal man hindre det må det tas aktive grep, som ilandføring og lokale «oljefond». Verken næringen selv, eller myndighetene har vært villige til å ta slike midler i bruk, og får derfor som fortjent.

Det er slik sett på høy tid å avslutte narrespillet rundt petroleumsbransjen og Lofoten. Og heller konsentrere oppmerksomheten om de næringer som faktisk kan gi framtidige arbeidsplasser.

De blomstrer for tiden, og kan trenge noe av den energi folk i dag legger ned i en fåfengt oljedebatt.

Så får petroleumsnæringen heller gå i seg selv, og tenke over hva den kan gjøre bedre. For et vern kan aldri være evig; det skal bare ett Storting til for å gjøre om det de forrige har bestemt.

Men da må i det minste lokalbefolkningen se noe mer enn tomme løfter og profittjakt, fra de som vil ha tilgang til deres viktigste verdier.