Aldri har jenter hatt dårligere selvfølelse!

 


Kloningene

Forleden var jeg en tur på skolen til min datter. Idet jeg kommer inn døren, hilser en elev på meg. Det var ei jente med langt, lyst og slett hår. Hun hadde godt med sminke på seg. Jeg hilste høflig tilbake. "Hvor har jeg henne fra?" tenkte jeg da jeg fortsatte inn gangen. "Sikkert en venninne av min datter." konkluderte jeg med. Det er jo noen på besøk støtt og stadig. Jeg svingte rundt hjørnet og inn på kantina. Plutselig stod hun der igjen. Den unge jenta med langt, lyst og slett hår og mye sminke. "Hvordan hadde hun rukket å komme hit før meg?" for gjennom hodet.

"Hei igjen" sa jeg og smilte.

Hun kikket rart på meg som om hun ikke visste hvem jeg var.

"Det var da uhøflig", tenkte jeg idet jeg kikket meg rundt i skolekantinen som var full av elever.

Med ett slo det meg. Rommet var fullt av kloner. Alle jentene så like ut. Jeg hadde ikke møtt den samme jenta. Hun var bare prikk lik. Lik maskara og foundation. Like blondt, langt og slett hår.Like klær

Jeg kom til å tenke på min datter som i time etter time, med eder og galle, låste seg inne på badet for å rette ut sine Julia Roberts krøller. "Alle jentene gjør det" hevdet hun når jeg sa at hun kunne la sine vakre krøller få leve sitt eget liv.

"Aldri", protesterte hun. "Krøller er stygt, og alle jentene retter dem ut!"

De samme historiene hører jeg fra andre foreldre. Ikke nok med at de retter ut håret. Hårextension har blitt hverdagskost. Ingen vil ha kort pistrete hår lenger.

Det slo meg der og da at alle ser helt identiske ut. De ser ut som kloner. Hvorfor gjør de det?

Ingen tør å skille seg ut

Det er snart ingen som tør å skille seg ut lenger. Frykten for å skille seg ut er så sterk at snart halvparten av jentene sliter med å få hverdagen til å gå i hop i frykt for å falle utenfor.

Gå på hvilken som helst ungdomsskole eller videregående skole. Hvor mange jenter har kort hår? Hvor mange jenter med langt hår har krøller? Hvor mange har mørkt hår? Jeg snakker først og fremst om etnisk norske jenter.

Alle jentene kopierer den samme stilen. Ingen tør å skille seg ut.

Dette er i ferd med å bli et stort problem for jentene. Jenter blogger om at de ikke tør å gå ut av huset en gang, uten å sminke seg.

Ikke nok med at man bruker masse tid og penger på sminke og hår. Det er ingenting i forhold til pengene de bruker på "riktige" merkeklær.

"Alle" de trendy jentene går med Parajumpers jakke til 8-9000 kroner. De har selvfølgelig Mikael Kors veske, iPhone 5s (snart Iphone 6), Mark Jacobs, Canada Goose jakke og Jeffrey Campbell sko. Listen er svært lang.

Har du ikke de riktige klærne og samme stilen, er man utenfor. Det frykter mange.

Aldri tidligere har jentene hatt dårligere selvfølelse

Selvfølelsen* til unge jenter er på historisk lavpunkt og på full fart nedover.

Hele 44 % føler at "alt er et slit" i følge en undersøkelse** blant ungdom i Stavanger, publisert i NOVA- rapport 2/14. I 2010 hadde 12 prosent av jentene et negativt selvbilde, mens hele 17 prosent var misfornøyd med egen kropp da undersøkelsen ble gjennomført i fjor vår.

I denne undersøkelsen svarte én av tre jenter at de var misfornøyd med måten de lever livet litt sitt på, mot hver fjerde i 2010.
Nesten fire av ti jenter (40%) forteller at de ofte er skuffet over seg selv, mens tre av ti svarte det samme for fire år siden.

Halvparten av jentene plages også av at de bekymrer seg mye. Analyser viser at nesten én av fem (rundt 20%) jenter har så tydelige symptomer at de faller innenfor definisjonen av depressive plager.

Dette er svært dramatiske tall. Det som skremmer mest er den sterke negative utviklingen de siste tre årene. Nivåene er så høye at det her må ropes et høyt varsko. Dette er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem.

I verdens beste land å bo i sliter ungdommen, og aller mest jentene, med selvfølelsen. De føler de ikke strekker til. Det ser vi overalt hvor vi beveger oss.

Tilhørighet er svært viktig

Tilhørighet er et viktig behov for alle mennesker. Det er positivt og sunt for mennesker å føle at man er del av et fellesskap, hvor man kan dele gleder og sorger sammen. Det store problemet dukker opp når tilhørigheten ikke dreier seg om gleden av et fellesskap, men frykten for å skille seg ut. Klanen i Vålerenga og andre fotballsupporterklubber dannes for å skape et flott fellesskap til felles glede. Vinklubber og andre sosiale klubber etableres for at mennesker skal dele opplevelser sammen.

Det er ikke det som driver jentenes behov for tilhørighet. Det er nemlig frykten for å skille seg ut og bli avvist.

Ungdom er redd for å bli avvist og ledd av

Frykten for å bli avvist og ledd av er to helt basale frykter som vi mennesker har og som blir tillært i barndommen. Dette manifesterer seg i at jentene og til dels guttene ikke tør å gjøre noe som skiller dem fra "flokken". Frykten for å være alene kan være altoppslukende. Derfor går spesielt jentene svært langt i å forsøke å passe inn i en gruppe ved å kle og te seg likt som "lederen" i gruppen. Faller man utenfor blir man fort veldig alene, og det er det ingen som er forberedt på og mange takler det ikke.

De fleste ungdom vil ikke synes. Ved å være helt like, søker ungdommen en trygghet gjennom å ikke stikke seg ut. De søker trygghet ved å være usynlige.

Det medfører at ungdommen blir skjøre. De lærer ikke å takle motgang.

Rosabloggerne knuser selvfølelsen

På toppen av det hele kommer rosabloggerne. Med opptil 100.000 besøkende hver dag, skjønner man at disse jentene har enorm påvirkning på unge jenter rundt omkring i landet. De mest populære rosabloggerne er trendsettere. Den eksplosive økningen i bruk av Facebook og blogger bidrar til at trendsetterne når et betydelig større publikum enn tidligere. Sosiale medier får skylden for den kraftige veksten i jenter som har dårlig selvfølelse.

Det som slår meg når jeg tar en titt innom de mest populære rosabloggerne, bl.a. Fotballfrue, Sophie Elise, Andrea Badendyck, Emilie Voe Nereng og Ida Wulff for å nevne noen, er at de ser nesten helt like ut. Alle ser like perfekte ut.

Rosabloggerne forvolder masse indirekte smerte og bidrar til å forsterke den dårlige selvfølelsen til et økende antall jenter. Det er likevel ikke Rosabloggerne som har ansvar for å endre på dette, selv om de gjerne kan vie mer av sin enorme påvirkningskraft til å hjelpe jenter som sliter med dårlig selvfølelse. Det er foreldre og skoleverket som må hjelpe tenåringsjentene.

Foreldrene skjønner ingen ting

For at tenåringsjentene skal stå rustet til å møte det store og økende presset som omgir dem i hverdagen, er de nødt til å ha foreldre som kan rettlede dem. Foreldrene må hjelpe barna allerede fra ung alder med bygge en sterk selvfølelse. De må lære barna å bli robuste og kunne stole på sin egen verdi.

Det er dessverre slik at de fleste foreldre ikke har den fjerneste ide om at barna sliter med selvfølelsen. De vet heller ikke hva de kan gjøre for å hjelpe sine barn når de oppdager at jentene sliter.

I tillegg er foreldrene opptatt med å lykkes med egen karriere og egen selvrealisering. Foreldrene er også utsatt for et økende forventningspress. Verst av alt er det at foreldrene ikke ser at barna sliter, fordi de har nesa ned i smarttelefonen. Mange foreldre ser ikke at det eneste som holder jentene deres oppreist i hverdagen, er det tykke laget med sminke og dem uekte fasaden. Innvendig er de bare små foreskremte barn.

I stedet for å sitte ned og snakke om selvfølelse og selvtillit, velger foreldrene å punge ut med penger. Enkelte foreldre lar til og med barna kjøpe vesker til 20.000 kroner for at de skal kunne passe inn.

Norske skolen gjør ikke nok

Et økende antall foreldre har begynt å få øynene opp for at barna deres sliter. Tenåringene er rådville. De vet ikke hvordan de skal klare å løse dette selv.
Min kone, Lene, som driver firmaet Rå i hue/Silvametoden i Norge, fortelle om en sterkt økende pågang til ungdomskursene i personlig utvikling og mental trening. Felles for mange av disse ungdommene er at de trenger hjelp til å styrke sin selvfølelse og selvtillit. Mange av disse ungdommene er "vellykkede" utenpå, men sliter fortvilet med stress, forventningspress til seg selv og frykten for å ikke være god nok.

På dette området henger dessverre ikke opplæringen i skolen med. Det som savnes i skolen er å lære ungdommen å mestre seg selv, sin selvfølelse og selvtillit. En bevisstgjøring av ungdommen om at man er god nok er nødvendig.. De må være trygge nok til at de tør å skille seg ut. Det er behov for at ungdommen lærer seg teknikker slik at de kan stå stødig, selv om de ikke er like alle andre.

Lærerne må få utdannelse i hvordan de kan hjelpe elevene med å styrke sin selvfølelse. I tillegg bør dette være en del av fagene på både ungdomsskolen og videregående.

Samfunnet blir den store taperen

Hvis denne trenden ikke stopper opp, får vi en oppvoksende generasjon som ikke tør å gå utenfor normen som settes av den mest populære. Hvis alle blir "kopier" av den mest populære, er det ingen som klarer å skape mer enn lederen. Det eneste de kan er å kopiere. Samfunnet trenger derimot nerdene. Vi trenger mennesker som tenker selv, mennesker som er originale, mennesker som tør å ta risker, som tør å feile, som tør å lære og som klarer å reise seg igjen når de feiler. Det er ikke bare jentene som de store taperne. Hele det norske samfunnet vil tape på dette.

Hvordan løser vi dette problemet?

Den eneste måten å løse dette problemet på, er å jobbe for at jentene (og guttene) får styrket sin selvfølelse. Foreldrene må ta inn over seg problemet og sette seg ned å snakke med sine barn. Dette må gjøres i samarbeid med skolen.
Skolen har et hovedansvar for at elevene skal mestre skolehverdagen og fagene, men hvis vi ser det i et litt større perspektiv, er skolens oppgave å ruste ungdommene til å mestre livet. Derfor bør selvfølelse være et viktig tema som bør diskuteres i hvert klasserom hver eneste uke så lenge ungdommene går på skolen.

Det er først når ungdommen får styrket sin selvfølelse, at de kan håndtere det enorme presset som både omverdenen legger på dem og de legger på seg selv.

Jentene må også selv søke hjelp. Det er første skritt på veien til å få bedre selvfølelse.

Ungdommene og jentene spesielt må lære å bli modige!

*Det er stor forskjell på selvtillit og selvfølelse. Selvtillit får vi når vi gjør noe bra. God selvfølelse har vi når vi er trygge på oss selv, uavhengig av hva vi presterer og uansett hva andre mener om oss.


**Forskerne Silje Hartberg og Kristinn Hegna i NOVA står bak undersøkelsen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.