RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Svein Harald Røine

Ingen jobb er trygg lenger!

Hva ville livet være hvis vi ikke hadde mot til å prøve?

Vincent van Gogh

Ingen jobb er trygg lenger

Det hele startet med at konsernsjefen innkalte konsernledelsen, deriblant meg, til et møte og sa at han "uten å involvere noen av oss" hadde besluttet å lage en ny struktur i konsernet. Stillingene som konserndirektør skulle erstattes av to divisjonsdirektører med sete i Stockholm og Helsinki. Jeg var så «heldig» at jeg var konserndirektør for Norge. 

Ingen jobb er trygg lenger, tenkte jeg, mens jeg så ut av vinduet på takene i Helsinki og tenkte med økende bondeanger, hodepine og Paracet-rus på sauna, Koskenkorva og den finske «drikkevisen» NU! Hodepinen var tilbake etter gårsdagens middag sammen med resten av konsernledelsen. Urutinert hadde jeg satt meg ved siden av min finske, Koskenkorva-elskende kollega. La oss kalle ham Pirkka. 

Pirkka drakk Koskenkorva så begjærlig at du raskt ble hensatt til vikingtidens samling rundt et trau med mjød. Pirkka var også en utmerket vert og munnskjenk. Ikke et glass i hans umiddelbare nærhet var tomt i mer enn fem sekunder. Mine fåfengte forsøk på å få ham til å ta det litt rolig med vodkaen på grunn av konsernledermøtet dagen etter var like effektive som å be en hannhund sitte på plass når han har fått ferten av ei tispe i løpetid.

«Skål!», «NU!», «Hör nu, Svein Harald», «Satan, du är i Finland nu», «Du arbetar i et finskt Brennevinskonsern!», «Nu skall det supas!»

«NU!»

«NU!»

«NU!»

«NU!»

«NU!»

«NU!»

«NUUUUUUUUUUUUU!»

 

Og så kommer denne beskjeden dagen derpå "jättebra, vad"! Jeg ble revet ut av mine egne tanker da konsernsjefen på gebrokkent finlandssvensk sa: «Det är till det bästa för företaget.»

Best, my ass, tenkte jeg i mitt stille sinn, i Norge hadde vi noe virkelig bra på gang!

På flyet hjem, i 30 000 fots høyde, men uten tilførsel av oksygen for å kurere hodepinen, tenkte jeg: Hvordan kan jeg snu dette problemet til en fordel for meg? Det har for øvrig vist seg å være et strålende spørsmål. 

Der og da bestemte jeg meg for å se på dette som den største muligheten jeg noensinne hadde fått. Jeg ville faktisk kunne følge min personlige drøm som over tid var blitt til et vagt vannmerke på mitt ark med drømmer og ambisjoner.

Overraskelsen var stor da jeg fortalte konsernsjefen at jeg kom til å slutte for å forfølge min personlige drøm om å bli coach, foredragsholder og forfatter. 

«Det är fantastiskt. Jag beundrar dig för at du vill förfölja din dröm», sa han, «men du får inte sluta.»

«Hva mener du? Kan jeg ikke slutte? Det er ikke aktuelt for meg å pendle til Stockholm eller Helsinki. Jeg vil heller ikke ha jobben som administrerende direktør for et av de norske selskapene, og forresten ønsker jeg å forfølge min drøm om å bli coach, foredragsholder og forfatter. Det er mitt mål, og det er min drøm.»

Jeg fortsatte: «Dette er ikke et spørsmål om penger. Dette dreier seg om å forfølge min drøm..»

Han svarte: «OK, jag förstår, jag gör verkligen det, men du får tänke på det ?»

Jeg nikket. «Før jeg tar en endelig beslutning, må jeg ta en prat med kona.» Må ikke alle menn det? Vi tar ingen viktige beslutninger alene! Eller for å si det på en annen måte: Vi tar ingen beslutninger uten at beslutningen først er tatt av kona. Menn strør sand på beslutningen etter at den er tatt.

Senere den kvelden satt Lene og jeg på terrassen under terrassevarmeren, med saueskinn rundt oss og med et glass Fonterenza Brunello de Montalcino i hånden (min favorittvin), mens vi så utover sjøen og diskuterte problemstillingen. Da sa hun noe som totalt forandret livet mitt: 

«Svein Harald, dette er noe du har drømt om hele livet. Det er det eneste du har snakket om siden vi var i London og så Anthony Robbins. Uansett hvor mye de ønsker å betale deg eller hvor mye trygghet de tilbyr deg, Svein Harald, så må du være modig for å nå din drøm.»

«For å nå din drøm må du være modig.»

 


Hun hadde jo helt rett. Hvem vil vel ikke være modig? Hvis jeg skal sette det på spissen, kunne jeg vel egentlig si at hvis jeg ikke var modig, var jeg feig.

Det er så lett å følge den enkleste veien eller den veien som gir mest penger i det korte perspektivet, eller for alltid, for den sakens skyld. Det er nå jeg har sjansen. Jeg må være modig. Supert!»

Dagen etter gikk jeg til min sjef. Jeg gikk inn til ham, løftet hodet, strammet meg opp, forsøkte å være modig, gjorde stemmen ekstra myndig, så ham rett inn i øynene og sa: "Jeg vil ha en sluttpakke!» 

For å gjøre en lang historie kort: Jeg sluttet! 

Ingen jobb, ingen fast inntekt, ingen medarbeidere som kunne hjelpe meg, ikke noe sikkerhetsnett, ingen kunder. Og ikke var jeg kjendis, i tillegg til at det fantes svært mange dyktige konkurrenter som hadde gjort det veldig bra. I det hele tatt: A leap of faith. 

Hva i alle dager gjør jeg nå! tenkte jeg, og følte meg alt annet enn MODIG.

Den som ikke er modig nok til å ta risker,

vil ikke utrette noe i livet.

Muhammad Ali


Hva i alle dager gjør jeg nå?

Din tid er begrenset, så ikke kast det bort på å leve noen andres liv. Ikke bli fanget av dogmer ? som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la støyen fra andres meninger drukne ut din egen indre stemme. 

Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon. 

Steve Jobs 

Der stod jeg på den samme startstreken som mange står på når de har mistet jobben, eller har bestemt seg for å forfølge sine drømmer. Jeg stod der i et slags vakuum. Jeg hadde et sterkt ønske om å forfølge min drøm, men hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle starte. Det jeg i hvert fall visste, var at DNB aldri ville overse gjelden min, familien ville fortsatt forvente taco på bordet hver fredag, og barnas PC og mobil ville bli sååååååååå treeeeeeeige etter et halvt års bruk. 

Hvor skal jeg begynne? tenkte jeg. Nå har jeg endelig kommet meg helt frem til startstreken. De fleste kommer jo ikke hit engang. De fleste bare snakker om sine drømmer, og hva de ville gjøre dersom de hadde hatt mer penger eller mer tid. Jeg hadde gått tom for unnskyldninger. Nå var jeg her. Nå var det ingen vei tilbake.

Ingen vei tilbake. Jeg smakte på det. 

 

Ingen

vei

tilbake

 

Da er det faktisk bare ett alternativ:

Fremover!

Jeg hørte engang en som sa:

«Ikke se deg bakover, det er ikke den veien du skal!»

Jeg forstod raskt at jeg trengte hjelp. Nå var jeg plutselig i ukjent terreng. Jeg må oppsøke noen som kan hjelpe meg på veien, tenkte jeg. Jeg trenger en coach, en guru, en vis mann, en som har lykkes, en som har vært MODIG og som kan gi meg råd på veien. Helst alt i én person.

Jeg er litt stolt av at jeg forstod at jeg trengte hjelp. Menn gjør ikke det! Det er i alle fall ikke betraktet som å være modig. Men kanskje det er akkurat det det er? Modig av en mann å spørre om hjelp? 

Menn sier ofte at kvinner burde leveres med bruksanvisning slik at det hadde vært mulig å forstå dem, men har du noen gang sett en mann lese en bruksanvisning? Det faller oss ikke inn. Enda mindre aktuelt er det for menn å be om hjelp for å gjøre riktige valg her i livet. 

Jeg snakket med næringslivsledere, politiske ledere, intellektuelle, venner, tidligere kollegaer og profesjonelle coacher i et forsøk på å finne en person som kunne være min mentor og hjelpe meg å finne min drømmejobb der jeg kunne kombinere familie og jobb. Etter å ha snakket med flere av disse ressurspersonene uten at jeg fant det jeg lette etter, begynte jeg å bli nedfor og lei meg. Var det ingen der ute som hadde lykkes selv, og som kunne fungere som min katalysator?

Etter hvert hørte jeg rykter om en pensjonert næringslivsleder som hadde hatt en fantastisk karriere. Han hadde laget gull av gråstein. Hans bragder ble det fortsatt snakket om i maktens korridorer. Ikke nok med det. Mange av dem jeg snakket med, var blitt inspirert av denne næringslivslederen opp gjennom sine karrierer. Alle var fulle av beundring over ham. Han ble bare omtalt som Inspiratoren.

Jeg er en veldig entusiastisk person. Kanskje ikke like mye som Jim Carrey, men jeg blir veldig entusiastisk når jeg får los på noe jeg har lyst på. Dette var en slik gang. Etter mange bomturer hadde jeg mistet noe av frykten for å ta «cold calls» eller ringe mennesker jeg ikke kjenner. Jeg var faktisk blitt mer MODIG, så jeg ringte ham og forklarte mitt ærend.

«Beklager. Jeg påtar meg ikke slike oppdrag lenger», svarte han. Hjertet mitt sank dypt i brystet. Det føltes like dypt som Mariane gropen. Plutselig gikk det en f.. i meg. Jeg hadde bare denne muligheten og ville ikke la den glippe nå som jeg var så nær. Nå måtte ikke motet svikte.

«Jeg har lært av en av de beste selgerne jeg vet om, at et NEI nå ikke betyr et nei for all fremtid; det betyr at det ikke passer akkurat nå. Kanskje omstendighetene har endret seg allerede i morgen? Jeg har hørt så mye fantastisk om deg og vil coaches av den beste. Derfor kan jeg ikke gi opp. En vakker dag håper jeg, nei, er jeg sikker på at du vil ombestemme deg. Derfor vil jeg ringe deg eller kontakte deg på annet vis hver dag fremover for å se om omstendighetene har endret seg slik at du kan hjelpe meg.»

Det ble stille i den andre enden.

«Hva het du, sa du?»

Jeg nølte, nesten som når du tråkker over en usynlig linje og skjønner at det ikke er noen vei tilbake. Jeg mannet meg opp og svarte: «Svein Harald Røine.»

Det ble stille. Jeg begynte å kaldsvette. Hadde jeg gått for langt? Selvtilliten fikk plutselig en knekk. Kulden snek seg fra bekkenet og oppover ryggraden som et kjærtegn fra en zombie.

«Det er lenge siden noen har turt å si noe slik til meg», sa han uten at stemmen røpet hva han tenkte.

«Uæææææææ», tenkte jeg. «Hva har jeg gjort?» Jeg trodde jeg skulle dø.

«Du er fast bestemt på at dette er det du vil?» spurte han, og jeg kunne tydelig merke på stemmen at han var mer imøtekommende.

Zombiens frosne kjærtegn ble erstattet av en varme som spredte seg ut i kroppen, omtrent slik varmen sprer seg når barna dine gjør noe du er stolt av. Dette var et kjøpssignal.

«Ja», svarte jeg. «Jeg trenger det virkelig. Du er den beste, og jeg skal være den mest lærenemme eleven du noensinne har hatt.»

«La meg google deg først, så skal jeg gi deg et svar. Ring meg i morgen.» 

Klikk. 

Borte var han.

Jeg skalv. Ristet i hele kroppen som jordbærgelé på tur med en Rib i 40 knop i urolig sjø. Adrenalinet sprutet. «Hva i all verden er det jeg har gjort?» tenkte jeg og vurderte umiddelbart å ringe tilbake og be om unnskyldning. Motet hadde sviktet totalt. 

Nattesøvnen uteble den natten. 

På ettermiddagen dagen etter fikk jeg en sms. «Kom til meg i morgen klokken 17:00. Husk å være presis.»

«Puuuh.»

Jeg sloknet som en stein den natten. Tror aldri jeg har sovet bedre. 

Dagen etter kl. 16:55 stod jeg foran huset hans. Et stort, ærverdig hus i et av de mest fasjonable villastrøkene i Oslo. Hagen var sirlig striglet, nesten som en engelsk herskapsgård hvor de trimmer gresset med neglesaks. 

Jeg ringte på, og kort tid etter åpnet han døren. Jeg var dritnervøs, men fant frem mitt flotteste smil for å skjule usikkerheten. Det hadde jeg lært etter å ha sett den amerikanske versjonen av filmen Nikita. Nikita skulle trenes opp fra rusvrak til «lady». Hun fikk klar beskjed om at hvis hun ble nervøs i en situasjon, måtte hun finne frem det flotteste smilet hun hadde på lager og overøse dem hun møtte. Det skjuler nervøsiteten.

«Velkommen», sa han og inviterte meg inn.

Jeg lærte at mot ikke var fravær av frykt, men seieren over den. Den modige er ikke den som ikke føler seg redd, men den som beseirer frykten.

Nelson Mandela


MODIG

Dette er innledningen i boken min "MODIG" som er klar til lansering 12 januar. Jeg vil så inderlig håpe at boken kan inspirere leserne til å være modigere i sitt liv. Det er mitt mål. Eller for å være presis,  Min visjon er å gjøre det norske folk modigere.

Der- endelig turte jeg å skrive det på bloggen min.

Min visjon er å gjøre det norske folk modigere.

Min visjon er å gjøre det norske folk modigere.

Min visjon er å gjøre det norske folk modigere.

Min visjon er å gjøre det norske folk modigere.

Jeg tenker først og fremst på hverdagsmotet. Det å tørre å være seg selv og vise seg som et helt menneske. Det å tørre å møte mennesker uten hele tiden å putte på en fasade. Det å tørre å gå for drømmene sine. Det å tørre å være et godt medmenneske. Det å tørre å stå for noe. 

Det er helt individuelt hvor folk trenger å bli modigere. Teknikkene er likevel de samme :-)

 

Boken kan forhåndsbestilles på Tanum

Ønsker du en signert utgave av boken, kan den kjøpes ved å sende en SMS til 26128. Skriv "MODIG" i tekstfeltet.

 


 





#modig #vg #db #aftenposten #ledelse #coaching #coach #arbeidsledig #jobbsøk #lederkurs #hegnar #nettavisen #blogg #helg #hverdag