*Nettavisen* Nyheter.

Kirkelederne må ut av skapet

"30% av kirkelederne/delegatene må gjøre som de homofile og komme ut av skapet"

Frank Aarebrot har rett. 30% av delegatene er feige. Det finnes ingen andre ord for det. Rett og slett feige.

116 delegater er valgt til å lede Den Norske Kirke. De er det øverste organet for alle kristne i Norge. De skal gå foran og vise vei.

Homosaken er en vanskelig sak. I vår kultur er det en menneskerett å ha forskjellig synspunkter. Tolkning av bibelen er individuell, og hver enkelt delegat har rett til å følge sin egen overbevisning.

Problemet oppstår når delegatene ikke tør å stå frem og fortelle hva de har stemt.

Den Norske Kirke trenger ledere. Samfunnet endrer seg i rekordfart, og Den Norske Kirke er nødt til å endre seg i takt med samfunnet, enten man liker det eller ikke. Man kan se på endringene som en trussel, eller en mulighet. Endringsvilje krever mot. Det krever ledelse.

Problemet er at 30% av delegatene i så fall ikke har vist lederevner.

En leder får en tilhengerskare som frivillig velger følge dem. Slik Jesus er fremstilt i Bibelen var han kanskje den fremste lederen gjennom alle tider. Hans ord, hans visdom, hans raushet, hans omsorg, hans visjoner, hans ydmykhet, hans karisma og hans evner til å takle vanskelige situasjoner fikk stor gjenklang i store folkegrupper som valgte å følge ham.

Når 30% av delegatene nå har valgt å ikke dele hva de stemte, hvordan kan de forvente at noen vil følge dem?

Det er noen helt ufravikelige forutsetninger som må være på plass for at man kan bli en leder som mennesker vil følge.

Lederen må være inspirerende, ha, visjoner, lidenskap og engasjement. Lederen må stå for noe og tale for det med overbevisning og entusiasme. Hemmelige stemmegivning er nærmere konspirasjon enn inspirasjon.

Lederen må bygge tillit. Tillit bygges gjennom ærlighet, åpenhet, inkludering, ydmykhet, sårbarhet, tydelighet og forutsigbarhet. For å bygge tillit må en leder dele sine verdier, sine standpunkt og overbevisninger med sin tilhengere slik at de vet hvor lederen står. Overraskelser og hemmelighold er ikke synonymt med tillit sist jeg sjekket i ordbøkene. Trygghet og forutsigbarhet skaper tillit. Det er kanskje noe feil med kirken, når lederne ikke en gang tør å være ærlige og åpne.

Lederen må være modig. Det har aldri skjedd noen fremskritt i verden uten at man har gått utenfor sin egen komfortsone. Alle fremskritt skjer utenfor komfortsonen. Er ikke lederen modig, blir lederen fort en forsteinet saltstøtte. I denne saken har 30% rett og slett vært feige.

Selv om et flertall av folket mener at homofile skal få lov til å vies i kirken, er det faktisk lov å være uenig. Det er det som er et demokrati. Det er faktisk lov å ikke følge majoriteten. Den enslige stemme skal høres. Da må tungebåndene løsnes og delegatene synge ut.

Delegatenes frykt for egne konsekvenser må ofres på ærlighetens alter.

De fleste homofile gruer seg til å komme ut av skapet. De frykter konsekvensene. De frykter hvordan sine kjære vil reagere. De frykter hva venner, familie, kollegaer og omgivelsene vil si. De frykter det ukjente ved at de mister sin identitet idet den erstattes av en ny. Fordommene mot homofili er fortsatt i full blomstring , og det er derfor utvilsomt veldig modig å stå frem som homofil. Som kjent er ikke mot fravær av frykt, men evnen til å trosse frykten.

De homofile velger å stå frem, selv om de vet at det får negative konsekvenser for dem selv. Samtidig håper de at ærligheten overfor seg selv og omverdenen vil sette dem "fri".

Nå er det på tide at 30% av delegatene gjør som de homofile, kommer ut av skapet og forteller hva de har stemt!

Svein Harald

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag