RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Svein Harald Røine

Man bør alltid være beruset

 

Berus dere!

Jeg ble inspirert av Jon Eikemo på denne tiden i fjor. Jeg hadde gleden av å høre ham fortelle noen dikt i et lystig lag. Han trives best i manesjen, Jon Eikemo. Ein sirkushest glemmer ikke glansnumrene sine. "Berus dere" ble kåsert med en innlevelse som bare Eikemo kan klare det- trur eg.
Charles Beaudelaire hadde jo rett- trur eg. Livet er for kort til at vi ikke skal beruse oss. Jeg tar oppfordringen og oppfordrer deg til å bli med.
Sørg for å være beruset hver eneste dag. I alle fall noen minutter hver eneste dag. Det er et øyeblikks beruselse, en lykke, eller et LYKKEBLIKK!
Det er ingenting som er deiligere enn den berusende følelsen som kiler som en liten fjær på innsiden av hver eneste celle i hele kroppen, fra lilletåen og helt opp til månen i mitt tilfelle.

Hva ville vel livet være uten beruselse?

Forelskelsesrusen.

Gjensynsglederusen.

Mestringsrusen.

Anerkjennelsesrusen.

Vennskapsrusen.

Seiersrusen.

Takknemlighetsrusen over å kunne hjelpe de svakere stilte.

Rusen av dyp og inderlig kjærlighet.

Rusen av å overvinne frykten.

Latterkramperusen.

Gledesrusen av å kjøre cabriolet den første vårdagen.

Rusen av en årgangsvin som du endelig åpner etter mange år i vinkjelleren.

Stolthetsrusen over egne barn eller barnebarn.

Rusen av god underholdning.

Rusen av fantasien som danner bilder i hodet av å lese en god bok eller poesi.

Rusen av musikk som sniker seg inn i ryggraden som champagnebobler og får det til å kile fra bekken til langt ut i hårrøttene. "Music is what feelings sounds like." 

La oss nå for all del ikke glemme rusens førstedame .....Champagnerusen

Eikemos eminente fremførelse var som en Blendavask av beruselsens noe frynsete rykte.

TRUR EG.

 

Berus dere!

Man bør alltid være beruset!

Alt beror på det: Det er det alt dreier seg om. For ikke å merke tidens forferdelige åk som knekker skuldrene og knuger dere mot jorden, må dere beruse dere ! Uten stans.

Men med hva?

Med vin, poesi eller med dyd, alt etter behag. Men berus dere!

Og hvis dere en eller annen gang våkner opp; på trappen foran et palass, i det grønne gresset ved veikanten, eller i et værelse med dyster ensomhet og kjenner at beruselsen allerede er nedadgående eller helt forsvunne, spør da vinden, bølgen, fuglen, klokken; spør alt som flykter, skjelver, beveger seg, synger, taler etter tiden.

Og vinden, bølgen, stjernene, fuglen, uret vil svare dere:

Tiden er inne for å beruse seg!

For ikke å bli tidens forpinte slaver, må dere beruse dere, uten stans!

Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag.

Charles Beaudelaire, (1821-1867)