Slik stopper du KOS MED MISNØYE

Da jeg var ferdig siviløkonom, følte jeg meg som ELVIS. Helt konge altså! Jeg følte jeg kunne alt og forventet å få kontor i toppetasjen innen kort tid. Det var der de hadde halvmeter tykke tepper på gulvene og direktørene fikk snittene servert på sølvfat.

Livet lekte og jeg var sikker på at mitt enestående talent ville ta pusten fra dem, men virkeligheten traff meg i trynet som en lyktestolpe i fylla. For å være ærlig, så var nok mitt enestående talent like unikt som å kjøre Tesla S i Oslo i disse dager.

Det var likevel én ting jeg ikke var forberedt på i mitt møte med næringslivet;

Alle TUSSIENE. All kosen med misnøye, baksnakkingen. kritikken i mørke kroker og bak lukkede dører. Sjefen, kollegaer, kunder, konkurrenter, venner og uvenner fikk gjennomgå. Ingen var fredet. Det føltes nesten som å være en del av Paradise Hotel, men uten sexen.

Jeg har alltid vært stolt av at jeg lærer raskt, men at jeg lærte så raskt også på dette området er ingenting å skrive hjem om. Jeg ble raskt en del av TUSSI kulturen. I ettertid er det skremmende å tenke på hvor befriende deilig det føltes å snike meg inn til en kollega og tømme den mentale søppelkassa.

"Det er godt ikke sjefen visste hva som foregikk" tenkte jeg, men der tok jeg feil.

En dag jeg var på reise med sjefen fant vi virkelig tonen. Vi diskuterte jobben, private forhold og over en flaske vin løste vi verdensproblemer. Han var jo en skikkelig hyggelig fyr. Litt sånn Arne Hjeltnes type som du kunne presentere for søstera di,

Plutselig sa han til meg:

"Svein Harald, Hva er dine karriere- ambisjoner?"

Tankene mine raste av gårde som en gepard på jakt etter sitt bytte.

"Jeg ønsker å bli administrerende direktør en dag, sa jeg sannferdig"

Da sa han sa da noe som jeg alltid vil huske:

"Hvis du ønsker å bli administrerende direktør, Svein Harald, bør du aldri si noe om andre bak deres rygg som ikke kan skrives på forsiden av VG."

"Hvis du har noe usagt om andre mennesker, ta det opp med dem direkte. Du vil svært sjelden løse eventuelle problemer du har med en person, ved å tømme deg om problemene til en annen person og ikke den det gjelder."

"Jeg var målløs. Ansiktet mitt var like rødt som om Marilyn Monroe hadde kysset hver kvadratmillimeter av det med sin røde leppestift.

SKYLDIG! lyste ut av øynene mine og jeg følte at jeg hadde blitt tatt på fersken i å lese Playboy.

"Vil du meg vel?" fortsatte han

"Såklart" klarte jeg å stamme frem.

"Kos med misnøye og baksnakking er ikke en god måte å vise det på." sa han med rolig stemme mens ansiktet mitt ble mer og mer likt en engelskmann etter første dagen på solseng i syden.

"Husk at alt vil komme frem i lyset en dag." fortsatte han. "Baksnakking vil kunne skade deg og dine ambisjoner. Det er stor fare for at ingen vil stole på deg! Folk vil tro det er din karakter. Andre vil tenke at du kanskje snakker slik om dem til andre mennesker ..... "

"Skal vi bygge en kultur basert på tillit, må vi snakke med hverandre og ikke om hverandre. I tillegg må vi ha en positiv grunnholdning og ville hverandre vel. Det viktigste av alt er at du har klare verdier, og står for dem."

Noen samtaler husker du resten av livet. Dette var en av dem.

Det var først en stund senere at jeg begynte å tenke på om han faktisk visste at jeg var en del av en slik kultur, eller om han bare antok at de fleste gjør dette, og derfor følte seg trygg på at jeg også gjorde det.?

Kanskje dette var en samtale han hadde med alle medarbeidere for å få dem til å bidra til en positiv kultur? Svaret på det fikk jeg aldri.

I ettertid husket jeg hva min mor alltid har sagt, men som jeg over tid hadde glemt.

"Hvis du ikke har noe positivt å si om en person, hold kjeft"

Siden den dagen har jeg etter beste evne forsøkt å snakke godt om folk. Det er ikke alltid lett, og jeg trenger en påminnelse. Derav TUSSI- ørene.

Hvorfor Tussi?

Tussi sniker seg inn under huden på deg med sin sjarmerende pessimisme, melankoli og triste øyne.

Du skal være like kald som en brunsnegle på Nordpolen Nyttårsaften, hvis ikke et snev av omsorgsfølelse og sympati sniker seg inn i hjertet ditt. Kanskje du er enig i det en Tussi sier. Da er det lett å nikke bekreftende. Før du vet ordet av det og skjønner hva som har skjedd, er du en del av baksnakkingskulturen, og det har vokst usynlige eselører ut av tinningen din. Plutselig er du en Tussi selv.

Det er så lett å la seg sjarmere av den lille krabatens "uskyldige" pessimisme, på samme måte som det er lett å bli en del av KMM koret på jobben.

Det er TUSSIER overalt, men vi klarer ofte ikke å se dem med det blotte øyet fordi de ikke har synlige eselører og går med ADVARSEL skilt på brystkassen.

Det er derfor de er farlige

Kanskje en ide for dem som ønsker å få slutt på KOS MED MISNØYE på jobben, kan være å kjøpe noen TUSSI-ører som dere har liggende ha på lur.

Idet en kollega forsøker seg med litt KOS MED MISNØYE, tryller du frem et par TUSSI-ører som du trer på hodet til kollegaen. Da har TUSSI kommet ut av skapet og er synlig for alle!

Se for deg å ha slike ører på lur hjemme. Når datteren på 15 klager over at hun må rydde rommet, være hjemme kl. 23:00 på en lørdags kveld, klager på broren eller er sur fordi hun må ta ut av oppvaskmaskinen og du i ditt opprørte sinn tenker at den ungen absolutt ikke er din og at hun må være satan sjæl, da må du endre strategi. Du kan ikke fortsette å skylde på at hun har genene til svigerfamilien, I stedet kan du ta frem Tussi ørene og dytte dem forsiktig over bordet. Reaksjonen er bare magisk :-)

Risikoen er at mange foreldre mener tenåringene bør tar på seg ørene fra de er 13 år og bruke dem helt frem til de er 19 eller flyttet ut hjemmefra. Da bør nok foreldrene se seg selv i speilet. Kanskje de kan se antydningen til TUSSI ører som har begynt å gro ut av tinningen.............Det er nemlig arvelig.

 

 

Les mer om boken MODIG ved å trykke på forsidebildet nedenfor:

 

#modig #kosmedmisnøye #alltidpositiv #hvorleserdumodig #modigverdenrundt #supreanmeldelser

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag