Gå til sidens hovedinnhold

Bjørgen er som en evig ABBA-slager

Det er flere enn én svenske som har villet konstatere at Marit Bjørgen er en detronisert skidronning.

Å hevde det er like gærent som å påstå at musikken til ABBA ikke lenger holder mål for verdens ører.

OL-stafetten ble som slaget ved «Waterloo », med en hærfører fra Bjørga gård i Rognes, som suverent kriget ned Sveriges sprintdronning Stina Nilsson og fikk meg til å tenke på «Mamma Mia, here I go again» …

Som svenske var det gitt at jeg heiet på Stina Nilsson i den høydramatiske innspurten på skistadion i Pyeongchang. Jeg fikk håpet tilbake da Charlotte Kalla leverte et kanonløp på den andre etappen og tok Sverige inn i kampen. Da stafetten utrolig nok utviklet seg til en duell mellom Marit Bjørgen, snart 38 år, og Stina Nilsson, 24 år, kunne jeg aldri tro at det skulle ende med norsk seier.

Men det gjorde det.

Det ble «Dancing Queen» på Bjørgens vis på oppløpet.

Les også

Bjørgen avslører: Svenskene prøvde å psyke henne ut på sisteetappen

For 16 år siden gikk Marit sin første OL-stafett i Salt Lake City og førte Norge til sølv på sisteetappen. Da var Stina Nilsson 8,5 år gammel og gikk Lille Vasaloppet hjemme i Malung.

Siden den gangen har det vært mye «The Winner Takes It All » for verdens beste langrennsløper gjennom tidene. Men akkurat som ABBAs musikk virker Marit Bjørgen som hun er «udødelig» som gullgrossist.

Det gikk et «SOS» i hodet på meg før Marit og Stina stakk ut på sisteetappen.

Det føltes nesten for godt til å være sant - for Sverige. Den logiske hjernen min visste jo at Marit Bjørgen som regel går seirende ut av de mest dramatiske kampene. Men nå skulle vel Sverige likevel lykkes med å nedkjempe henne med Super-Stina som motstander?

Niks. Det viste seg å være ønsketenking, en våt svensk drøm.

I bakhodet fantes respekten. Jeg tror den gjorde det for Stina Nilsson også. Det Marit Bjørgen lyktes med denne gangen er det mest imponerende jeg har sett henne gjøre i et stort mesterskap. Norge var rystet og Marit gikk i krigen mot ei jente som vant sprinten overlegent.

Å lykkes med å vinne slaget mot Stina og Sverige, og gi Norge det fjerde damegullet i OL-stafett gjennom tidene, er ikke noe annet enn en makeløs prestasjon.

Det er bare å gratulere Norge og Marit.

Vi svensker fikk enda en gang lære oss å aldri, aldri avskrive Marit Bjørgen. Det skrev jeg selv i en blogg i november etter å ha sett sesongstarten hennes på Beitostølen.

Men nå som Charlotte Kalla og Stina Nilsson hadde blendet oss med gull tidligere i OL, fantes det både svenske journalister og ledere som trodde Marit Bjørgen ikke lenger er den hun har vært.

Tvilerne tok feil.

Hun vant skisportens «Waterloo » i Pyeongchang for Norge. Og jeg er redd for at lørdagens maktdemonstrasjon får meg til å tenke på ABBA flere ganger under OL:

« Mamma Mia, here I go again. My my, how can I resist you?»

« Mamma Mia, does it show again. My my, just how much I’ve missed you? »

/Torbjörn Nordvall

Reklame

Påskeegg 2021: Dette er våre favoritter

Kommentarer til denne saken