Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Torbjørn Nordvall

Homofili er et tabubelagt tema innen vinteridretten

Jeg er sikker på at mange flere enn de som faktisk møter opp skulle ønske de turte å gå i Pride-paraden.
STOD FREM: Alpinist Anja Pärson stod frem som homofil i 2012 og fortalte åpent om hennes forhold til Filippa Rådin og at de to ventet barn. 
STOD FREM: Alpinist Anja Pärson stod frem som homofil i 2012 og fortalte åpent om hennes forhold til Filippa Rådin og at de to ventet barn.  Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)

Pride-festivalen er i gang i Oslo, og lørdag er det stor parade i hovedstaden. Dette er en festival som har som motto at man skal være stolt av sin seksuelle legning. Her har idretten fortsatt mye å lære av Pride-bevegelsen.

I sommertalen sin på Sveriges radio på sankthansdagen for fem år siden snakket alpinstjernen Anja Pärson for første om sin kjærlighet til Filippa Rådin. Paret hadde ventet i fem år med å offentliggjøre den private nyheten.

Til tross for at vi har kommet et godt steg på veien med åpenhet, aksept og inkludering i idretten, og at deltakelsen i storslagne festivaler som Pride er stor, er jeg sikker på at det fortsatt er veldig mange idrettsutøvere som ikke tør å være åpne om sin seksuelle legning.

Har du sett denne? Jessica Diggins har delt sitt første bilde fra «The Body Issue»

Innen langrenn hører man ytterst sjelden om utøvere som har tatt steget ut av det berømte skapet. Det er rart. Statistisk sett burde det finnes ganske mange både homoseksuelle og biseksuelle, og eventuelt transseksuelle, blant skiløpere.

Denne uka skrev Aftenposten om Heming-skiløperen Stian Grastveit (22) som sto fram som homofil i april i år.

- Jeg var veldig redd for at ingen ville bo på rom med meg. Vi har jo fryktelig mange netter i dobbeltseng i løpet av en vinter. «Tenk hvis det blir rart og folk begynner å unngå meg.» Sånne tanker hadde jeg mange av, forteller Grastveit til avisen.

Da hadde han holdt tett i ti år, men tanken på at hemmeligheten til slutt vil kunne hindre han i å nå målet om å bli verdens beste, gjorde at han til slutt turte å stå fram overfor idrettsmiljøet. Familie og venner visste om legningen hans.

Les også: Aksel Lund Svindal snakker ut om homoryktene

Anja Pärson er en av Sveriges største idrettsutøvere gjennom tidene, med OL-gull, VM-gull og en rekke verdenscupseire i sin fantastiske karriere. Bildet utad var den tøffe jenta fra Tärnaby i Lapplandsfjällen, hun som våget alt for å vinne, og som turte å følge sin egen overbevisning med egen satsing ved siden av landslaget - samt hun «med den veltrente rumpa». Det siste har Pärson selv snakket om i mediene, da hun uttalte at hun hadde vanskelig for å finne en fin kjole som passet over sin edle bakdel. Hun gikk sågar til Umeås mest trendy klesbutikk for å søke hjelp.

Og der i butikken møtte hun Filippa Rådin! Og falt pladask.

I flere år tilbakeviste Pärson ryktene om at hun skulle være lesbisk. Hun svarte blant annet: «Det er det merkeligste ryktet jeg har hørt om meg selv ...».

Virkeligheten var dog en annen.

Alpinstjernen hadde funnet sin livsledsager, men ventet i det lengste med å offentliggjøre det. I dag lever Pärson og Rådin som et lykkelig par i Umeå og har to barn sammen.

I artist- og underholdningsverden er det fullt akseptabelt med åpenhet omkring seksuell legning. Og innen den kvinnelige lagidretten har vi også sett en større åpenhet og aksept.

Men blant individuelle vinteridrettsutøvere er det mer uvanlig å prate åpent om sin seksuelle legning. Om nå noens private sexliv skal vurderes i ord som vanlig eller uvanlig. Det er jo uansett noe helt naturlig. Noe hver og en eier selv, sammen med den man elsker.

Anja Pärson fikk i hvert fall stor respekt for det hun avslørte i sankthanstalen sin på radioen.

VUNNET MYE: Anja Pärson har hele sju VM-gull i alpint på merittlisten sin. Hun regnes som en av Sveriges store vinterlegender. 

Det gjorde også den svenske høydehopperen Kajsa Bergquist, som i 2011 gikk ut i avisen QX og fortalte om sin kjærlighet til en kvinne, etter skilsmissen med den kjente skuespilleren Måns Herngren. I avisen sa Bergquist blant annet: «Man ønsker å dele sånt i sitt eget tempo, når man kjenner seg trygg i forholdet ... ».

Bergqvists «bekjennelse» fikk stor oppmerksomhet i svensk presse. Hun ble sågar et forbilde for at andre homoseksuelle skulle våge å stå frem og være den man er i alle sammenhenger.

I et annet sitat fra Bergqvist sa hun: «Like lesbisk som jeg kjenner meg i dag, kjente jeg meg heteroseksuell da jeg var sammen med Måns. Men når jeg blir gammel og ser tilbake på livet mitt så kan det hende jeg ser at jeg var biseksuell.»

Anja Pärson og Kajsa Bergqvist har uansett betydd mye for et inkluderende samhold i Sverige, der vi aksepterer hverandre for den man er, uansett hudfarge, nasjonalitet eller legning.

Les også: Under en krangel skrev Jonathan til moren: «Jeg er homo»

FORBILDE: Kajsa Bergqvist er ikke bare et forbilde når det kommer til prestasjoner som høydehopper, men også som person utenfor sportsarenaene. 

Pride-festivalene er vakre i sitt mangfold, der vi forenes under regnbueflagget. Pride bidrar i høyeste grad til å sette søkelys på et tema vi ofte kan holde veldig privat, eller kanskje heller ikke tør å erkjenne overfor oss selv - spesielt kanskje innen idretten, og særlig innenfor vinteridretten. At vi faktisk bare er mennesker, og at det er fritt fram å elske hvem man vil.

Jeg er sikker på at mange flere enn de som faktisk møter opp skulle ønske de turte å gå i Pride-paraden. Og at det er mange flere som gjerne ville gjort det som Pärson og Bergqvist har gjort. Men det er sannelig et langt lerret igjen å bleke i idrettens verden før vi er på linje med hverandre og kan uttrykke aksept som en naturlig del av hverdagen.

Sveriges Television gjorde i fjor en reportasje om håndballspilleren Julia Böljeryds fra eliteklubben Skövde HF som tok motet til seg og fortalte lagvenninnene at hun var homoseksuell.

Det endte ikke bra.

Lagkompisene vendte henne ryggen, og Böljeryds ble utsatt for trusler og trakassering. Hun måtte gå i terapi, hun følte seg avkledd, fikk angsanfall og begikk selvskading.

Hun forlot klubben, krenket for sin seksuelle legning.

Idretten tar initiativ og stiller ofte opp i Pride. Men det offentlige budskapet i paraden, om aksept og lik rett for alle til å være seg selv, må også fungere i praksis. I hverdagen, i garderoben og i samvære på trening, samlinger og konkurranser.

La oss håpe vi aldri skal behøve å høre en historie som Julia Böljeryds noengang igjen.

Sammen er vi sterke. Uansett om vi er heteroseksuelle, homoseksuelle eller biseksuelle.

/Torbjörn Nordvall.

Oslo Pride-parade: Artisten Maria Mena under årets Pride-parade som gikk fra Grønland til Spikersuppa i Oslo sentrum i fjor. 

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).