RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Torbjørn Nordvall
Sist oppdatert:

Øk statusen på Kollen-femmila og gi damene den utfordringen de fortjener

FIS må ta grep.
MYE FOLK: Martin Johnsrud Sundby i tet under 50 km langrenn fristil i Holmenkollen lørdag. Søndagen var det bedre plass rundt løypene.
MYE FOLK: Martin Johnsrud Sundby i tet under 50 km langrenn fristil i Holmenkollen lørdag. Søndagen var det bedre plass rundt løypene. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

Årets langrennskonkurranser i Holmenkollen fikk dessverre et trist etterspill preget av fyll og kaos på T-banene.

Det sportslige havnet i skyggen.

Arrangørene hadde regnet med 100.000 tilskuere hele helgen totalt. Det kom nærmere 100.000 bare på lørdagen. Mange ankom allerede fredag kveld, slo opp telt og festet ved leirbålene hele natten lang.

Drikkingen fortsatte for mange langt inn på lørdagen, det var tid nok til det. Herrene startet ikke femmila før 14.30 på ettermiddagen.

- Ville bare drikke

Da var dessverre tusenvis av tilskuere så fulle at de mer eller mindre mistet fokus på de sportslige aktivitetene av toppklasse i sporet.

Den sene starttiden var en bidragsyter til fyllekaoset, og den lange ventetiden på starten dro til seg et delvis nytt publikum som ikke ville feire en lang tradisjon og se på skigåing. De ville bare drikke.

Når Marit Bjørgen vant tremila på søndag, for syvende gang i karrieren, var tribunene halvtomme og de store massene hadde forlatt leirene ved Frognerseteren.

Sammenlignet med de fleste andre verdenscupkonkurranser denne vinteren var det mye publikum der, men ikke i nærheten av det herrene fikk oppleve.

FOLKEHAV: Det er en enorm stemning rundt løypa under Kollen-femmila. Her fra VM i 2011.

Kvinnene fortjener like mye oppmerksomhhet som herrene, det vil si at de får konkurrere foran en stor publikumsmasse under Kollen-lørdagen.

Kollen-dronningen Bjørgen uttrykte selv et ønske etter seieren om at også damene bør få konkurrere på lørdagen.

Arrangøren må i dette tilfellet innrette seg etter FIS og TV-produksjoner, og arrangøren av Holmenkollen Skifestival kan ikke på egenhånd endre konkurransedager og starttider. Det er FIS som spikrer kalenderen.

Men arrangøren og Norges Skiforbund kan komme med forslag som rekker å behandles innen verdenscupprogrammet for 2019 skal diskuteres under FIS-kongressen i mai.

Holmenkollen-konkurransene er kronjuvelerer i FIS' verdenscupsirkus. Derfor bør det finnes interesse av å utvikle og foredle Kollen-helgen.

Hva med søndagen? Ja, den er vel siden gammelt av hoppsportens nasjonaldag.

La alle fantastiske mannlige og kvinnelige hoppere få utvikle et eget arrangemant og få et ekstra publikumsløft den dagen.

SMIL: Marit Bjørgen vant tremila i Holmenkollen i 2017.

Holmenkollens vel 100-årige historie inneholder heltedåd av menn som publikum dyrket for deres kraft, teknikk og utholdenhet.

Men hva med kvinnene?

Jo, de fikk sin egen konkurranse i Kollen i 1981. Berit Aunli vant 20-kilometeren. I 1988 ble kvinnekonkurransen utvidet til 30 kilometer.

Nå er det på tide å ta steget full ut, til 50 kilometer. Kanskje allerede neste år?

Vi lever i en tid der den kvinnelige kraften i tøff kondisjonsidrett med all tydelighet bekreftes. Senest i Vasaloppet forrige søndag, vant Lina Korsgren ved å stake seg fram på blanke ski de ni milene mellom Sälen og Mora. Lina gjorde det på en tid (4.41,50) som var under 20 minutter svakere enn herrevinner Andreas Nygaard sin. Lina var blant de 100 beste i mål. Utrolig imponerende!

Marit Bjørgen, Charlotte Kalla og Krista Pärmakoski skulle uten tvil klare Holmenkollens femmil, og dermed høyne lista for hva kvinnelige langrennsløpere kan prestere.

Kvinnene trenger en «ekstrem» kraftprøve. Det er ikke 30-kilometeren lenger. Og det skrive jeg med all respekt for at den distansen er lang og krevende.

I fjor vant Marit Bjørgen tremila i Kollen på én time og 22 minutter. Det er en relativt kort løpstid, tross alt.

50 jenter var under ti minutter bak suverene Bjørgen i år. 20 løpere var rundt tre minutter etter Bjørgen.

Samtlige jenter på topp 50 orker å gå i 50-60 minutter til og gjennomføre en femmil med bravur. Da får de en ekstra utholdenhetstest.\

Hva hadde vært mer passende for kvinnene enn å få gå femmilspremieren i verdenscupen foran titusenvis av tilskuere i Holmenkollen 2019?

I likestillingens navn kan arrangørene kjøre Kollen-kampanjen «Vi går femmila i Holmenkollen sammen». Her regner jeg også med publikum.

Hvor kan verdenscupløperne oppleve noe lignende, sportslig og publikumsmessig, som under Kollen-helga?

Svar: Ingen andre steder i verdenscupsirkuset.

Holmenkollens femmil er ekte. Den er en kronjuvel i FIS’ verdenscupprogram, som burde foredles og utvikles til noe enda mer enn det er i dag.

Konkurransen har alt – og fortjener en høyere status enn alle andre konkurranser i verdenscupen. Jeg synes at rennene burde oppgraderes og gjøres mer eksklusive for både herrene og kvinnene.

At vinneren skal få 100 poeng og en vanlig seierssum på godt under 100.000 kroner kjennes for billig i forhold til prestasjonen som legges ned i Holmenkollen.

LES OGSÅ: Uppdrag Granskning: En journalistisk dødssynd

Den sterkeste skiløperen i verden vinner som regel femmila i Oslo. Det er en prestasjon langt utover det vanlige i verdenscupprogrammet, og burde belønnes deretter.

Tredoble poengene fra 100 til 300 og gi vinneren en halv million i prispenger. Da prater jeg om både herrene og kvinnene.

Akkurat som i Vasaloppet, ønsker jeg også at det reises en stor stein, hvor alle vinnernes navn inngraveres i gullskrift. Steinen får gjerne stå på Frognerseteren og bli et offentlig symbol året rundt for den spektakulære kulturarven som Oslo og Holmenkollen har skapt gjennom et drøyt sekel.

/Torbjørn Nordvall