RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Torbjørn Nordvall
Sist oppdatert:

«OL-kveld» på TVNorge er en opptakt til 17.-maifeiringen

TVNorges «OL-kveld» oppleves for meg som en opptakt til 17.maifeiringen. Kun de beste norske høydepunktene er gode nok, og med det forsterker redaksjonen en allerede på grensen til ulidelig nasjonalpatriotisme.

PROGRAMLEDERE: Anne Rimmen og Jon Almaas leder OL-kveld på TVNorge. Nettavisens blogger, Torbjørn Nordvall, mener programmet fokuserer for lite på Sveriges prestasjoner.  
PROGRAMLEDERE: Anne Rimmen og Jon Almaas leder OL-kveld på TVNorge. Nettavisens blogger, Torbjørn Nordvall, mener programmet fokuserer for lite på Sveriges prestasjoner.   Foto: Skjermdump Dplay.

Har TVNorges «OL-kveld» blitt så selvopptatte på sin egen nasjons vegne at de ikke bryr seg om vinnere fra andre nasjoner?

I hvert fall ble svenske André Myhrers slalåmseier totalt ignorert i en sending med rundt 265.000 TV-seere.

Det var faktisk pinlig for meg som svensk å se hvor lite Myhrers innsats ble verdsatt, selv om den dyktige eksperten Marius Arnesen nevnte svenskens navn i en bisetning.

Nei, man kan selvsagt ikke unngå å elske et land som er så vakkert mellom hav, fjell og fjorder, og som har et så fantastisk idrettsmiljø som leverer eliteutøvere og OL-medaljører på løpende bånd.

Jeg er også dypt imponert over det Petter Stordalen omtaler som: «Et uvirkelig lite land som vinner uvirkelig mange OL-medaljer». Stordalen var selv gjest hos Anne Rimmen og Jon Almaas i «OL-kveld» nylig og synes det faktisk var litt frekt av Norge å vinne så mye. Akkurat på grunn av det hevdet den karismatiske hotellkongen at han også holder litt med Sverige.

Petter Stordalen ser etter alt å dømme verden i et litt større perspektiv enn redaksjonen til «OL-kveld» hos TVNorge.

Herresalåmen var et tydelig eksempel på at det, til tross for et massivt medaljeregn (37 medaljer i skrivende stund), sitter langt inne å løfte fram framganger for söta bror, Sverige.

I rundt sju minutter snakket Rimmen og Almaas om den meget skuffende slalåmkonkurransen der Henrik Kristoffersen kjørte ut, da han som sistemann kjempet om gullet i andre omgang.

De snakket også om at det ikke ble noen mesterduell mellom Kristoffersen og Marcel Hirscher, på grunn av at østerrikeren også kjørte ut, i første omgang.

André Myhrers bragd ble ikke nevnt i det hele tatt. Seerne fikk ikke vite noe om ham og hvorfor han var best når det virkelig gjaldt i OL-konkurransen.

Det burde jo være interessant, for mange, mener nå jeg.

André Myhrer, som kommer fra det lille stedet Bergsjö utenfor Hudiksvall, debuterte i OL for hele 12 år siden og ble nummer fire under slalåmkonkurransen i Torino i 2006.

I Vancouver i 2010 tok han bronse, mens han i Sotsji kjørte ut i andre omgang, etter å ha vært på en andreplass etter første omgang. I Pyeongchang kronet Myhrer, i en alder av 35 år, sin karriere med å vinne etter to kanonomganger.

Jeg synes det kunne vært mer interessant for TV-titterne og høre litt mer om Myhrers vellykkede innsats, enn å dvele videre ved Kristoffersen og Hirschers fiasko.

Det hører også med til historien at André Myhrer er 25 prosent norsk, noe han selv gjorde et poeng av i et intervju etter rennet, uten at dette ble fulgt opp av reporteren.

Derfor blir jeg nysgjerrig.

Kan det være hans norske gener og slektninger som har bidratt til slalåmkarrieren?

André Myhrer lever litt annerledes enn mange av lagkompisene. Han er en lojal lagspiller og hjemme i Hudiksvall har han kone og to barn. Etter at han ble pappa for et par år siden har han faktisk bare blitt enda bedre i de bratte slalåmhengene rundt om i verden.

Hvordan er det mulig?

Selvsagt er OL-medaljørene varemerkebyggere av beste sort for Norge. Og selvsagt skal de hylles som helter. Men OL er mer enn Norge og norsk OL-historie, som lett kan få oss til å tro at Norge er størst, best og vakrest i noe så banalt som vinteridrett, en type idrett som ikke forandrer omverdenens syn på nasjonen på noe som helst relevant måte.

Sverige og Norge behøver absolutt idrettshelter, men vi trenger også perspektiv og ydmykhet når andre nasjoner gjør det bra og lykkes bedre enn oss.

Eksemplet André Myhrer gjennomskuer tunnelsynet i TVNorges redaksjon. Det Myhrer klarte har kun én svensk mannlig slalåmutøver lykkes med tidligere. Legenden Ingemar Stenmark vant OL-slalåmen i Lake Placid i 1980. Vi har ventet i 38 år på Myhrers gull.

Men akkurat det ser det ikke ut som TVNorge har merket seg, overhodet. Deres mål var å nok en gang forsøke å finne ut av hvordan det var mulig at Kristoffersen kunne kjøre ut og ikke bidra med nok et gull til Norge.

Den øvrige verden bryr de seg lite om. Norge er best. Uansett.

Når den glimrende ekspertkommentatoren Liv Grete Skjelbreid løfter fram Wolfgang Pichler og Sveriges utvikling i skiskyting for kvinner, ble også det møtt uten oppfølgerspørsmål fra Rimmen og Almaas.

Det er akkurat som de ikke tror på hennes klokkeklare analyse og tenker at det ikke kan være mulig at Sverige gjør noe som er bedre enn Norge.

Jeg rister på hodet.

/Torbjørn Nordvall

TVNorges kommunikasjonsdirektør, Espen Skoland, har kommet med tilsvar angående Nordvalls påstander: 

- Jeg forstår at det kan være mer interessant for en svenske å høre mer om et svensk gull. Men det å fokusere mest på de norske prestasjonene er ikke et nytt fenomen her i Norge. Det er bare å ta en titt på norske nettaviser. Med så mange medaljer som de norske utøverne har tatt, blir det naturligvis ekstra tungt fokus på norske prestasjoner. Det kan kanskje oppleves litt selvopptatt utenfra. Det kan jeg forså. Men det får vi leve med. For øvrig vil jeg gjerne gratulere Nordvall og våre svenske venner og kolleger i Kanal 5 med gullet på skiskytterstafetten. Det var fortjent, sa kommunikasjonsdirektør i TVNorge og Discovery Networks.