Gå til sidens hovedinnhold

Trollmannen fra Helleland

Nesten på dagen 16 år etter at han selv ble olympisk mester i sprint i Salt Lake City, lyktes Tor Arne Hetland med det vanskelige kunststykket å lede Norge til OL-gull i stafett.

Trollmannen fra Helleland har unektelig OL-magi.

Det skal erkjennes. Jeg har vært langt fra enig med flere av Tor Arne Hetlands laguttak til verdenscup og OL-distanser i vinter.

Jeg skjønte ikke hvorfor han og Vidar Løfshus ikke ga Petter Northug Jr sjansen i Ruka eller Tour de Ski.

Jeg skjønte heller ikke hvorfor han ikke lot spurtkanonen Emil Iversen få sjansen i OL-skiathlonen.

Jeg skjønte ikke hvordan han våget å utelate formsterke Hans Christer Holund fra stafettlaget til fordel for Didrik Tønseth som ikke hadde konkurrert på lenge.

Men hva har skjedd?

Jo, Norge har dominert i skisporene i OL med tre herregull, to sølv og én bronsemedalje.

Det er bedre enn hva Norges herrer lyktes med i OL i Sotsji og Vancouver, der det til sammen ble tre gull, én sølvmedalje og to bronsemedaljer.

Og fortsatt gjenstår det to OL-distanser der Tor Arne Hetland kan vifte mer med tryllestaven sin.

Alt dette har skjedd uten Petter Northug Jr, som jeg i november trodde var et must for at det skulle bli gull i Pyeongchang.

Hva som hadde skjedd om Iversen hadde fått gå skiathlon, og Northug hadde fått sjansen tidligere i vinter, eller om Holund hadde fått gå førsteetappen i stafetten, får vi aldri vite svaret på.

Men ett klokkerent svar har vi fått: Tor Arne Hetland har oppnådd strålende resultater med de løperne han har valgt å satse på. Det er jo også et bevis på Ski-Norges bredde på toppen, en bredde som konkurrentene ikke er i nærheten av i sine tropper.

Jeg gjetter at trollmannen fra Helleland er minst like glad over lagets stafettseier søndag, som han var da han selv fikk ta steget opp øverst på pallen 19. februar 2002 etter å ha beseiret tyskeren Peter Schlickenrieder og italienske Christian Zorzi.

Les også

Frivillige arbeidere rømmer fra OL

Det finnes helt klart OL-magi i Hetland – det å kunne lykkes når det gjelder som mest på den olympiske arenaen.

Hetland synes å lykkes med alt, uansett hvor mye feil man kan mene at han gjør før konkurransene, eller hvordan det ser ut til å gå et stykke inn i konkurransene. Utrolig, men sant.

Når kjempen Tønseth taper tid og Sundby ikke går på sitt aller, aller beste, har Hetland sesongens kometer i Simen Hegstad Krüger og Johannes Høsflot Klæbo å sende ut i krigen.

Det er fantastisk å se Krüger og Høsflot Klæbo briljere mens den olympiske ilden brenner. Og å se Martin Johnsrud Sundby, som plutselig fremstår som en superlojal lagkamerat, med tårer i øynene når han får sitt første olympiske gull.

Det er bare å ta av seg hatten for Tor Arne Hetland og Ski-Norge på en dag som denne.

For uansett hvor mye til trollmann han er, er det ikke noe hokus-pokus som skal til for å vinne OL-medaljer. Det er hardt arbeid hver eneste dag mellom hav, fjell og fjord – fra Hammerfest i nord til Lindesnes i sør.

Les også

Monsen: Hegstad Krüger reiser hjem - uansett

Kommentarer til denne saken