Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Tor Hammerø

Dobbel Wakenius

Ulf Wakenius er en av jazzens aller beste gitarister. Det bekrefter han her både sammen med sin sønn Eric og den finske mesterpianisten Iiro Rantala.
Eric og Ulf Wakenius - gode gener og gode relasjoner.
Eric og Ulf Wakenius - gode gener og gode relasjoner.

Ulf Wakenius (60) har i flere tiår bevegd seg rundt jazzens toppsjikt når det gjelder gitarspill i mange forskjellige stilarter. Det enorme gjennombruddet kom da ikonet Oscar Peterson, som sjølsagt kunne velge og vrake mellom «alle» musikanter på Tellus, valgte Wakenius som sin samarbeidspartner fra 1997 til han la ned pianolokket for godt ti år seinere.

Nå er det slik at Wakenius kan velge og vrake og når det har vist seg at han har fått en sønn, Eric (30), som er bitt av den samme basillen som han sjøl, så regner jeg med at valget var ganske enkelt i dette tilfellet. Både far og sønn har jobba mye med den elektriske gitaren, men nå har de altså funnet et felles ståsted ved hjelp av den akustiske seksstrengeren.

Det har ført til et herlig debutalbum der det er «bare» de to som møter oss. Jeg kan love alle at det er mer enn nok. De to virtuosene, sønnen står absolutt ikke noe tilbake for faren, leker seg gjennom et repertoar bestående av Zawinuls «Birdland», «Vem kan segla förutan vind», Ennio Morricones «Once Upon a Time in America», «Scarborough Fair», Esbjörn Svenssons «Dodge the Dodo/When God Created the Coffebreak», Beatles-låta «Eleanor Rigby», et par originallåter og Cat Stevens´ «Father and Son», som Eric også synger på, og forteller oss om musikalsk og personlig kjemi av det unike slaget, så er det ikke så mye mer å kreve.

Det er altså et spenn i tilnærming og låtvalg som bekrefter en oversikt av det helt spesielle slaget og når så musiseringa er av samme kvalitet, så skjønner man at her er det mye å hygge seg med - ofte!

Ulf Wakenius og Iiro Rantala - vi snakker mestermøte.

Ulf Wakenius er definitivt Sveriges største gitarstjerne på sine felt. Iiro Rantala nyter akkurat den samme anerkjennelsen hjemme i Finland som pianist.

Ideen om å spille sammen dukka opp først i 2015, men fullbooka ordrebøker på hver sine hold første til at det tok sin tid før planene kunne realiseres. I mai i fjor var de, etter noen konserter rundt om på kloden, klar for denne innspillinga og det vi får være med på er stort sett første-tagninger. Øvelsene for de travle herrene hadde stort sett foregått på lydprøver, men det ser ikke til å plage de to nevneverdig. Det plager ikke oss lyttere heller.

Dette er så livsbejaende, friske, fyrrige og virtuose samtaler som vel tenkelig basert på originalkomposisjoner, Bizets «Carmen», Puccinis «Nessun Dorma», Stevie Wonders «Sir Duke», «What a Wonderful World», Coltranes «Giant Steps» og Stuffs «Love the Stuff» kobla med «Ain´t No Mountain High Enough».

Her finnes det få om noen grenser overhodet og at de to har hatt det moro sammen, formelig strømmer ut av høytalerne.

Eric og Ulf Wakenius og Iiro Rantala er alle mestermusikanter. Her gir de oss to nye bevis på det.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Ulf & Eric Wakenius Father and Son ACT/Musikkoperatørene

Iiro Rantala & Ulf Wakenius Good Stuff ACT/Musikkoperatørene

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).