Jazzens Premier League

Med det merkelige navnet Snarky Puppy har den schwære vennegjengen fra Sambandsstatene etterhvert tatt verden med storm.

 

Det er liv og røre når Snarky Puppy teller opp.

Snarky Puppy, ingen anelse hva navnet betyr forresten, er i tillegg til å være et veldig bra band og kollektiv, også et fenomen. Etter at inititativtaker Michael League satte det hele i gang i Denton, Texas i 2004, så har snøballen rulla - de første åra usedvanlig sakte, men de seineste desto mye raskere. Etter å ha forsøkt gjennom ustoppelig turnering over store deler av USA, med begrensa suksess, men med en usvikelig tro på at en dag ville det skje noe, så åpna diverse sosiale medier etterhvert opp for noe som i dag er en dundrende suksess verden rundt.

En mail hit, en mail dit fra en lydmann i Nederland, en hotelleier i Tyskland, en trommeslager i Belgia, en klassisk perkusjonist i Sveits, en trommeslager i Skottland, en bassist i Frankrike og en musikkprofessor i England, en you tube-farsott verden rundt, har vært mye av grunnen til at kollektivet som består av rundt 40 musikanter, hvorav cirka 12 står på scena til enhver tid, nå drar fulle hus hvor de enn dukker opp - og det gjør de hele tida. Grunnen til at lagoppstillinga varierer fra turné til turné er at mange av herrene er ettertrakta av artister som Erykah Badu, Marcus Miller og Justin Timberlake også.

 

Snarky Puppy - en vennegjeng med et vanvittig trøkk.

Snarky Puppy er et fusionband som henter like mye fra rock, funk og soul som fra jazz. Med stor sett tre blås, tre gitarister, et par tangentherrer, et par perkusjonister/trommeslagere og sjefen sjøl på bass, så er det intet mindre enn et heidundrende liveband der det ikke blir spart på noe som helst. Det er slik de gjerne vil fremstå også og derfor er det som seg hør og bør at disse to utgivelsene, som endelig er klare for Norge også, er liveinnspillinger fra henholdsvis på hjemmebane i USA og fra Utrecht i Nederland. Ikke bare får vi høre hvordan det låter live, vi får også se det - begge utgivelsene har også dvd i pakka og at dette er musikk som trigger et stort publikum er det ikke mye tvil om.

"Family Dinner Volume One" er spilt inn i Jefferson Center i Roanoke, Virginia. Der har League & Co henta inn ti av sine favorittvokalister - noen etablerte, noen på vei opp og noen fra den lokale musikkskolen som også får deler av overskuddet fra utgivelsen. Kvaliteten på vokalistene, som i stor grad stammer fra funk/soul/jazz-gata, er i stor grad skyhøy - fra Lalah Hathaway, til stjerneskuddet Shayna Steele til 11-årige Jayna Brown. Innspillingen er gjort over to dager i mars 2013.

Snarky Puppy er et band uten stoppknapp - de jobber uten stans og reiser 24/7/365 - omtrent. I oktober 2013 stod Europa på reiseruta og "We Like It Here" er spilt inn i løpet av et par dager. Først stod et par dager med øvelse på programmet - repertoaret stort sett skrevet av League var nemlig helt ferskt. Problemet var bare at trommeslager mangla, men League jobba med saken og på opptaksdagen dukka Larnell Lewis opp. Uten at han kjente materialet overhodet tok han alt på strak arm - og for en trommeslager League hadde på lur! Til dette fusionspråket er det Lewis leverer bortimot perfekt.

På "Family Dinner Volume One" er det en rekke bonusspor på dvden, mens det på "We Like It Here" er det samme programmet på cd som på dvd. Det vi får i tillegg på begge dvdene er historier og beskrivelser om bandet, musikken, låtene og turnélivet samt nerdeopptak av solier fra noen av musikantene.

Snarky Puppy er et herlig kollektiv - solistene holder absolutt et bra nivå, men det er bandet, grooven og ideen til Michael League - samt den utrolige spillegleden - som gjør denne vennegjengen til noe helt spesielt.

 

Snarky Puppy

Family Dinner Volume One

Ropeadope/MusikkLosen

 

Snarky Puppy

We Like It Here

Ropeadope/MusikkLosen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag