RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trine Larsen
Sist oppdatert:

Er de gamle gubbene forberedt på den nye lederrollen?

I dagens DN uttaler jeg meg kritisk til at det nesten bare er gamle hvite menn som leder de største norske selskapene.
HODEJEGER: Trine Larsen er Managing Partner i Hammer og Hanborg.
HODEJEGER: Trine Larsen er Managing Partner i Hammer og Hanborg.

 Det er altfor dårlig at 18 av Norges 20 største selskaper ledes av menn. Ser vi på Norges 200 største selskaper er kun 20 prosent av medlemmene i toppledergruppene kvinner. Og verst er det innenfor det området som kommer til å bli avgjørende for Norges suksess i fremtiden, nemlig informasjonsteknologi. For mens alle snakker om den digitale omveltningen, kunstig intelligens og robotene som tar over, er det kun 12 prosent kvinner blant toppledergruppen i de største norske IT-selskapene.

Det er ganske skremmende. For er det en ting forskning viser så er det at mangfold i ledelsen og arbeidsstyrken bidrar til mer robuste og innovative selskaper. Når selskaper skal ta beslutninger for å møte en usikker fremtid er det viktig at mange ulike perspektiver diskuteres i styrerommet og blant ledelsen. Disse perspektivene kommer ikke frem om alle rundt bordet har gått den samme skolen, har samme omgangskrets og står når de tisser.

Vi har lenge visst at vi vil trenge mangfold i ledelsen for å møte kravene fra fremtidens arbeidsliv, men likevel er det få selskaper som har klart å rekruttere kvinner. I stedet hører vi den samme kverna med unnskyldninger som at de ikke var mulig å finne kvalifiserte kvinnelige kandidater.

Det er tull. Dersom en gjeng halvgamle gubber blir bedt om å liste opp krav til en ny toppleder, får du kandidater som ligner dem.

Det er sikkert mange grunner til at det er så få kvinnelige, men det skyldes ikke at man ikke har kvalifiserte kvinner som kan fylle jobbene.

Min erfaring er at mange rett og slett mangler kompetansen de trenger for å rekruttere godt. Alle liker vi jo folk som ligner på oss selv. Dermed er det kort vei til å rekruttere kandidater som ligner på oss selv, og lett for at gamle gubber rekrutterer andre gamle gubber. Her må vi som hodejegere komme inn og justere på den magefølelsen, og bidra til å etterspørre de rette kvalifikasjonene.

Her har hodejegerne en viktig rolle i å bidra til bedre kjønnsbalanse og større mangfold blant norske toppledere. Men dessverre virker det som noen få mannlige hodejegere har hatt nærmest monopol på de viktigste topplederjobbene, og de har rekruttert innenfor et ganske snevert nettverk.

Det går ikke lenger.

Vi vet ikke helt hvordan fremtidens arbeidsliv blir seende ut, men vi vet det kommer til å bli annerledes. Vi kommer til å måtte finne nye måter å organisere oss på og vi må i større grad ta egne beslutninger og lede oss selv. De faste rammene og silo-tenkingen oppløses til fordel for mer fleksibilitet i både arbeidsform, arbeidstid og arbeidssted.

Allerede nå ser vi at hvordan vi definerer en «jobb» er i ferd med å endre seg. Fra å ha handlet om plikt og prestasjon beveger mange seg i retning av at jobben har blitt noe som handler om lyst og lidenskap. Tenk bare på hvordan vi nå har fått influencers, eller den gig-baserte økonomien. Folk leter mer etter en jobb å elske. Og det er kanskje ikke så rart når skillet mellom jobb og fritid blir stadig mer flytende. Åtte til fire-jobben har allerede dødd ut.

For selskapene som skal lykkes blir dermed spørsmålet: hvordan skal vi klare å tiltrekke oss de rette talentene for å møte fremtidens arbeidsliv?

Svaret handler i stor grad om god ledelse. Er det ett svar som går igjen når jeg spør folk hvorfor de sluttet i den forrige jobben sin så er det dårlige ledere.

I et arbeidsliv der vi i stadig større grad ønsker å identifisere oss med jobben vår må lederne må være innstilt på å legge til rette for å møte verdiene til medarbeiderne sine. Det betyr at fremtidens ledere vil ha behov for andre typer egenskaper enn det vi har sett til nå. Jeg har ikke svaret på hvordan fremtiden blir, men kanskje er ikke den beste lederen lenger resultatorientert, handlekraftig og sulten. Kanskje er heller fremtidens leder en leder som ser medarbeiderne og forstår hvilke verdier de har, veileder og tilrettelegger for at de skal kjenne seg motiverte og setter sammen team med personer som gjør hverandre sterkere.

Hva tror du?