*Nettavisen* Nyheter.

For lett å forakte

Skal vi ha en god bredde blant de som leder landet må også disse ha en avtale som gir en rimelig kompensasjon for det presset de utsettes for. Midt i all politikerforakten og netthetsen savner jeg fler fornuftige stemmer.

Klikk på bildet for å forstørre.

 


Foto: Nettavisen



Torsdag var jeg i en debatt med Ola Borten Moe og Mímir Kristjánsson i forbindelse med saken om at flere tidligere statsråder har søkt om tre måneders etterlønn, eller fratredelsesytelse som det også heter.
Som jeg forsøkte å gi uttrykk for i studio er jeg ganske sjokkert over mange av reaksjonene på dette.

Det er ikke urimelig at våre folkevalgte politikere mottar etterlønn etter å ha utført sin plikt for Norge. De har noen av de aller viktigste jobbene i landet. Det som ville vært urimelig var om ikke de også fikk den samme støtten som er helt vanlig praksis for alle oss andre.

Det er viktig for Norge med en bredt sammensatt regjering, både fra offentlig og privat sektor. Da må kompensasjonen være attraktiv. Et regjeringsmedlem tjener nesten 1,2 millioner kroner i året, noe som tilsvarer bruttoinntekt på omtrent 100 000 kroner i måneden. Statsrådene kan få utbetalt vanlig kompensasjon de første tre månedene, dersom de ikke fortsetter etter et nyvalg og de ikke har annen lønn.

Jeg forstår godt at 300 000 kroner virker høyt om man sammenligner med en gjennomsnittlig norsk årslønn på rundt 400 000 kr, men sammenlignet med andre lederstillinger i næringslivet er ikke dette spesielt høyt. Og at statsråder er lønnet mer enn en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker er helt rimelig.

Noen har til og med ment at statsrådene burde ha sett at de kom til å tape valget, og derfor begynne å se seg om etter en ny jobb mye tidligere. Jeg syns ikke at landets øverste ledere skal bruke den siste tiden i regjering til å shoppe rundt etter andre jobber. Her skal de vise 100 prosent dedikasjon til oppgaven de er i. Jeg ønsker virkelig at vi har politikere som er dedikert til sin oppgave helt til siste arbeidsdag. Og da trenger de å vite at de får mulighet til å områ seg etter at nøkkelen er levert.

Et annet tema jeg var opptatt av å fremme, men som ikke fikk så mye plass i debatten, er de holdningene som kommer til utløp. Det som er mest urimelig i saken er ikke at mange reagerer, men det er formen på de sterke reaksjonene. I kommentarfelt og på Twitter og Facebook, frådes de mest forferdelige uttalelser frem. Jeg både håper og tror at mange av disse kommentarene kommer fra en liten gruppe sterke meningsytrere, som ikke gjenspeiler folk flest sine holdninger.

Jeg tror mange velger bort en rolle som statsråd fordi de vil slippe det konstante mediehetset, og at man følges med kritiske øyne døgnet rundt.

Dette er dessverre ikke et problem som begrenser seg kun til politikerforakt, men også en generell forakt for andre mennesker. Altfor mye hets bobler opp til overflaten i sosiale medier, og særlig unge og kvinner er utsatt for sterke verbale overgrep og mobbing. Når voksne folk kan finne på å hetse andre slik i sosiale medier, må vi ikke bli overrasket over at ungene våre gjør det samme.

Leser man hva som skrives i kommentarfeltene under mange nettsaker i dag, får man inntrykk av at det kun er måneder siden vi skrev med runer. Dette er ikke det Norge jeg kjenner. Og jeg vet at de fleste andre heller ikke kjenner seg igjen i dette bildet. De fornuftige røstene finnes, jeg bare ønsker at flere fornuftige av dem lot høre fra seg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.