RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trine Larsen

Gratulerer med dagen!

 


"Fire av sjefene i min ledergruppe har jeg arvet. Fem har jeg selv rekruttert. Alle jeg valgte, var menn," sier konsernleder og mann til DN i 2015.

Kvinnedagen 8. mars, har vi feiret i 100 år her i Norge. Den første markeringen fant sted i 1915, og mye har blitt bedre siden den gang. Men selv om mange mener vi har kommet lagt i likestillingen, viser fakta noe annet. I 2015 diskrimineres kvinner fortsatt i arbeidslivet. 

Forrige uke kom en lite oppløftende rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Kvinner oppgir i betydelig større grad å være utsatt for de fleste formene for diskriminering sammenlignet med menn. Blant annet sier 20 prosent av kvinnene at de har latt være å søke jobb når de venter barn i frykt for å bli diskriminert eller å være en belastning. 

Og så følger Aftenposten opp med at det er ingen kvinner i toppledelsen i de største børsnoterte selskapene i Norge. Topplederne som leder de mannsdominerte ledergruppene sier i et intervju med DN at de så gjerne skulle hatt kvinner i ledergruppen, men når de rekrutterte så valgte de menn. 

Selv når en mann og en kvinne har helt identisk bakgrunn, velger menn ubevisst den mannlige kandidaten. Elisabeth Grieg skriver godt om akkurat dette. Hun viser til en rapport fra Markedshøyskolen og Agenda. I studien skulle studenter vurdere historien og karrieren til en næringslivsleder. Halvparten fikk høre at personen het Hans, og den andre halvparten trodde personen var en kvinne ved navn Hanne.

Den lille forskjellen fikk store utslag.

Til tross for at de kvinnelige studentene vurderte de to (identiske) personene som like kompetente, vurderte de mannlige studentene den «mannlige» næringslivslederen som langt mer skikket.

Da er det kanskje ikke så rart at mange kvinner opplever det utfordrende å komme seg frem og opp i næringslivet? Vi kan ikke innbille oss at de mennene som i dag sitter og beslutter hvem som skal bemanne lederrollen, ikke ubevisst vurderer menn som bedre egnet enn kvinner.

Det går ikke an å komme og si at det er kvinnenes egen skyld da.

Selv om både NHO og mange toppledere hevder at kvinner ikke vil ha toppjobbene er min opplevelse som hodejeger at dette ikke stemmer. Jeg møter nok av kvalifiserte kvinner som både vil og kan ta ansvar. Men de når ikke helt opp.

Med tanke på at det nå er flere kvinner enn menn som har høyere utdanning blir det oftere og oftere blant kvinnene at toppkandidaten finnes. Når den beste kandidaten til en jobb ikke får den, har vi som samfunn et problem.

For fakta viser at kvinner fortsatt må jobbe langt hardere enn menn for å få den samme anerkjennelsen. I konkurranser om topplederjobbene må vi kvinner være enda bedre enn de mannlige kandidatene om de skal ha en sjanse. Jeg synes faktisk ikke at det er rettferdig.

Men hva kan vi gjøre? Vi har prøvd å kvotere kvinner inn i styrene, men vi ser fortsatt at når menn skal ansette toppledere, velger de ubevisst en mann.

Så, hva med en litt vill (og urealistisk) tanke på kvinnedagen:

Siden de kvinnelige studentene vurderer Hanne og Hans som likeverdige, hva om vi fra nå av lar kvinnene få ansvaret for rekrutteringen? Da vil jo alle få en rettferdig vurdering.

 

Hilsen Trine