RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trine Larsen

Kvinner i lederrollen

 

Stadig leser vi om bedrifter som sier de ikke finner kvinnene som vil ta lederrollen. Jeg mener det er tull når bedrifter sier at de ikke finner kvalifiserte kvinner til lederrollene. Kompetente kvinner er det overalt, og jeg syns ikke det er noe problem å finne kvinner som vil og kan lede. Jeg vet i hvert fall hvor de er, og de ligger da ikke å gjemmer seg. Men de stikker seg kanskje ikke alltid for mye frem heller.

Gjennomsnittlig antall kvinner i norske styrer har økt, og Norge kommer godt ut når det gjelder antall styrer med kjønnsbalansen (minimum 40 prosent av hvert av kjønnene). Derimot ligger Norge foran både Europa og USA når det gjelder antallet rene «gutteklubber», altså en ledelse uten kvinner i det hele tatt.

Det mangler heller ikke på programmer dedikert til å løfte frem kvinner til lederposisjoner. Og bedrifter som jobber bevist med å få kvinner i lederroller finner dem også.

 Mennesker er sosiale vesener som trenger å omgi seg med likesinnede for å føle tilhørighet og støtte. Kanskje er det ikke så rart at gubber rekrutterer gubber, når vi alle liker best de som ligner oss selv mest? Men vi trenger alle typer medarbeidere. All forskning tyder på at heterogene arbeidsmiljøer er mer dynamiske, robuste og nyskapende.

Et problem som jeg tror hindrer kvinner fra å fylle toppjobbene er at jeg opplever noen kvinner går seg fast i mellomlederfella. Det gjør at de vegrer seg for å gå helt til topps når muligheten byr seg frem. Å være leder er krevende, men jeg tror mange som faktisk har tatt reisen vil påstå at hverdagen flyter bedre som toppleder enn som mellomleder. I et møte jeg hadde med Erna Solberg fremhevet hun faktisk det. Hverdagen var enklere som partileder enn andre roller hun hadde hatt i partiet.

Mellomlederen er den som har det jævligst. Hun skal både lede de under seg og støtte sjefen sin, samtidig som hun som oftest har få støttefunksjoner rundt seg. Dette er mye ansvar, og det fører til mye stress i en hverdag som ofte skal deles mellom jobb og familie.

Jeg mener også at enkelte kvinnelige toppledere skremmer andre kvinner. De uttaler til stadighet alt de «ofrer» for lederrollen. De snakker positivt om å lese mail på iPadden i senga og at huset alltid ser rotete ut. De rakker ned på kvinner som velger å bake og å sy gardiner på fritiden. Dette er ikke retorikken som gjør at kvinner ønsker toppleder jobben. Det går faktisk an å være toppleder og samtidig ha en familie og hobbyer.

Det har jo vært mye prat om sukkerspinn og kvinner som støtter kvinner i sosiale medier. Kanskje er kvinner gode medgangssupportere, men jeg mener at kvinner ikke alltid like gode motgangssupportere. Skal vi våge å prøve må vi også våge å feile. Da syns jeg kvinner bli flinkere til å støtte de som gjør feil, slik jeg opplever at menn gjør i langt større grad.

Heldigvis aner jeg at en positiv endring er i anmarsj. Jeg opplever at dagens unge kvinner våger mer, og at unge menn ser mer positivt på kvinnelig ledelse og samarbeid på tvers av kjønn enn det de eldre generasjonene kanskje har gjort. Sånn sett er det håp. Eller hva tror du?

#jobb #ledelse #kvinner #gubber