RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Truls Berg
Sist oppdatert:

Verdiskapning, feilmarginer og brennende engasjement

I følge rapporten «The Future of Jobs» som World Economic Forum nylig presenterte, står vi mennesker for 71 prosent av verdens arbeidstimer. Resten tas hånd om av maskiner og smarte algoritmer.

Om bare sju år vil svært mange jobber gjøres av maskiner og algoritmer. 
Om bare sju år vil svært mange jobber gjøres av maskiner og algoritmer.  Foto: Illustrasjon: Istock

Allerede i 2025 vil «vår» andel falle til under 48 prosent, noe som representerer et bortfall av 75 millioner arbeidsplasser globalt. Den gode nyheten for alle som mister jobben, er at det skapes flere nye jobber enn de som forsvinner, – den dårlige nyheten er at de nye jobbene krever en helt annen kompetanse.

I følge rapporten kommer det over 133 millioner nye arbeidsplasser de neste 7 årene. Rapporten er basert på en omfattende spørreundersøkelse av toppledere i mer enn 300 selskaper i over 20 land, og det må være lov å stille spørsmålet om hvor mange av disse nye jobbene som vil kunne utføres bedre av oss mennesker enn av humanoider. Kan det være at rapporten undervurderer endringshastigheten og overvurderer hvor mange jobber som vil gå til oss?

Nettgiganten Amazon sier rett ut at de allerede innen 2020 forventer å ansette flere i aluminium enn oss med skavanker, ønsker om lønn og fritid, – og som til og med kommer med innebyggete farefulle feilmarginer. Dette er en utvikling der vi i Norge har gode muligheter til å spille en ledende rolle. Selskaper som Ekornes og Kongsberg Automotive har vist vei, til tross for lav interesse fra myndighetenes side. Kanskje det er denne utviklingen Hydro tenker på når de i en bred anlagt reklamekampanje over helsider i landets aviser disse ukene slår fast at deres ansatte allerede er ALUMINIUM.

Politikerne har flere muligheter. Konkurransekraften kan styrkes gjennom gunstige skattemessige vilkår slik vi har sett på elbil-området og nasjonale støtteordninger som Enova.

Det er nå vi bør handle. Det er nå rommet for ny innovativ verdiskapning basert på smart utnyttelse av roboter, maskinbasert læring og AI finnes. 

Forhåpentligvis er det denne tenkningen som gjør at virkemiddelaktørene Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge denne uken plukket ut 10 miljøer som blir tatt opp i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Mange av dem satser tungt på fornybar energi og nye, bærekraftige løsninger.

I følge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er bedrifter som er med i klynger flinkere til å jobbe mer på tvers. De har visstnok også høyere sysselsetting, økte salgsinntekter og større verdiskaping enn bedrifter som ikke er med i klynger. I så fall er det jo bra, for vi trenger både arbeidsplasser, innovative næringslivsledere og politikere som ser mulighetene og evner å prioritere, men kan det være slik at når milliardene tildeles de få som er med på bekostning av de mange som er utenfor så oppstår det skjevheter.

Vi mener at likeverdige og gunstige konkurransevilkår bør være en selvfølge for alle som jobber i Norge og tillater oss derfor å stille spørsmålstegn ved om dagens tildelingssystem har overlevd seg selv.

Innovasjon er åpenbart ikke enkelt og 14 dager etter at jeg skrev en kronikk som sier at store norske virksomheter er våkne og klare til å slå tilbake mot små, raske startups, så går mediakjempen Schibsted hen og legger ned loppemarkedsappen Shpock etter at de visstnok har investert en milliard kroner. 

Det interessante spørsmålet her er hvordan de i edru tilstand har klart å bruke 1000 millioner på å lage en app som fungerer som en dårlig konkurrent av Schibsteds egen Finn.no med et navn du må være pussa for å kunne navigere deg frem til. Det virker som fadesen SESAM skal druknes i et enda verre eksempel på uvettig bruk av innovasjonsmidler.

 Som om ikke historien er trist nok, har Norges største mediekonsern brukt millioner på TV-reklame, – omtrent det eneste mediekonsernet selv ikke tilbyr bredt nok. Her er det mange feilmarginer som må være tøyd over lang tid, og vi minner om at det er forskjell på å møte nye ideer med et åpent sinn og høl i hodet. 

Selv uten Shpock klarte Christies i London denne uken å selge Stephen Hawkings eldste kjente rullestol, en elektrisk variant fra 1998 for over 3 millioner kroner, og vår alles Arve Tellefsen fikk over 80 millioner for sin gamle guarnerius – og det med en avtale om at han får beholde den til han dør. Det ligger verdier i gamle klenodier, og det burde ikke komme som et Shpock på noen.

En annen av Norges giganter, Telenor åpnet denne uka Skandinavias første 5G-pilot på Kongsberg. Piloten blir ifølge Telenor sjefen et testlaboratorium for framtidens supernett. Begivenheten fikk bred pressedekning og foregikk under teknologi- og innovasjonskonferansen Kongsberg Summit (summen av summit’er begynner å nærme seg en anselig sum i kongeriket). Som vi har skrevet om tidligere, er 5G et vesentlig skritt fremover, – så langt må satsningen anses å være begrenset. Det er frem til neste sommer fem utvalgte familier som vil få levert bredbånds- og TV-tjenester via 5G i sine hjem.

Vi kjenner ikke antallet norske innovatører Kenneth Bech har hjulpet, men vi vet at det er langt flere enn fem. Denne uka kan du lese om Kenneth som reiser Norge rundt for å hjelpe gründere med et brennende engasjement. For som han påpeker, er det mye man må huske når man skal starte en bedrift.

Det er umulig å oppsummere ukas begivenheter uten å svinge innom den kongelige norske marines stolte fregatt som visstnok er designet for å kunne å tåle treff av missiler. Det er mulig, men man manglet tydeligvis evnen til å ha oversikt over farvannet krigsskipet befant seg i, – og slikt er dyrt uansett hvilken næring man bedriver. 

Når mannskapet i tillegg til manglende radaroversikt utviser dårlig sjømannskap og heller ikke har feilmarginene på sin side ender det i forlis og fargerike forsider. Forsvarets fregatt «KNM Helge Ingstad» kostet milliarder av kroner og ligger i dag i fjæresteinen som et synlig bevis på at feilmarginer og dårlig ledelse skaper overskrifter, – og for å gjøre tabben fullendt hadde marinen visstnok heller ikke valgt å forsikre skipet. Det er som også Schibsted fant ut ikke slik at de beste beslutningene alltid tas av de med mest midler til rådighet, – av og til er det snarere omvendt.

Ukas innovasjonsblomst går denne uken til Kenneth Bech, – engasjement er viktigere enn milliarder!