RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

- En massiv gave

Sentralbankenes eksperimentelle pengepolitikk er vanskelig å forstå for den jevne mann i gata. Nå løfter en sentral innsider på sløret; de kvantitative lettelsene er en massiv gave til «de rike og de raske».

Det var etter en tale ved London School of Economics (LSE) den 21. mars, i spørsmål-og-svar-runden helt på tampen av det timeslange programmet, at Federal Reserve Bank of Dallas-sjef Richard W. Fisher med ett ga tilhørerne rene ord for penga:

«Jeg tror ikke det er noen tvil om at de kvantivative lettelsene gikk til de rike og de raske. Det var en massiv gave», sa den erfarne Fed-sjefen. Det er ofte vanskelig å forstå hva sentralbanken sier for folk flest, men dette er ord som alle forstår. Intervjuet kan ses i dette Bloomberg-opptaket (gå frem til ca. 50 minutter for å få med deg hele introduksjonen, bl.a. spørsmålet fra Eric Beinhocker).

Den regionale Fed-sjefens ordvalg er interessant fordi det åpner opp en hel rekke med interessante innfallsvinkler. De fleste økonomer har ikke et bevisst forhold til begrepet «gave», men i sosialantropologien er gaver et gjennomanalysert tema; sosialantropologene snakker om gaveøkonomier, egeninteresse ved gaver, gaver som lån og mye annet (klikk på denne lenken for omtale av en kjent bok om gavens plass i samfunnet).

Poenget mitt er at hvis vi tar Fed-innsideren på ordet, og bruker gavebegrepet fra sosialantropologien for å få ny innsikt i aspekter ved Federal Reserves pengepolitikk, så åpner det seg en helt ny verden av spørsmål som samfunnsforskere kan ta tak i. Et eksempel på et slikt spørsmål kan være om man finner eksempler på folk som har gått fra å være en representant for myndighetene til private foretak, og hvor avlønningen ikke kan forklares med den tidligere myndighetsrepresentantens produktivitet i det private foretaket. Hvis den tidligere myndighetsrepresentantens produktivitet ikke er spesielt høy samtidig som han belønnes ekstremt høyt i det private, kan vi da ha med gjengjeldelse for tidligere gaver å gjøre? Med tanke på at Federal Reserves gaver har vært på flere tusen milliarder dollar siden 2008, og de private storbankene i USA har vært Feds forlengede arm i utøvelsen av pengepolitikken, ville det være dumt om selv de villeste spørsmål ikke ble besvart, i alle fall ut fra et rent akademisk ståsted, ikke sant?

Pussig nok er det ingen større medier som har tatt tak i Fisher-intervjuet for å eventuelt oppklare misforståelser; det er kun obskure nettsider som såvidt har fått det med seg, og ingen av dem har tatt seg bryet med å gå til kilden, det vil si Bloomberg-opptaket som det er lenket til i denne artikkelen.

Etter mer enn fem år med kvantitative lettelser i USA er det noen som spør seg hva man har fått ut av pengetrykkingen; veksten i den amerikanske økonomien har jo skuffet både i forhold til Federal Reserves egne prognoser og de private bankøkonomenes estimater i flere år på rad, og andelen yrkesaktive er den laveste på flere tiår. Hvis ettertiden konkluderer med at spesielt perioden fra 2008 av var tiden da ulikhetene i USA økte til nivåer uten historisk sidestykke, vil Fishers lille øyeblikk av ærlighet kunne få legendarisk status: Pengetrykkingen var en massiv gave.