- Verdens verste økonom

For en del er John Maynard Keynes verdens verste økonom. Mens det er vanskelig å vurdere en økonoms kvaliteter uten å farges av ens politiske syn, forteller objektive fakta oss at Keynes var en sjeldent suksessfull investor.

Da jeg en gang ble sterkt frarådet å bruke Keynes-sitater fordi «mannen var den største ideologiske leverandør til sosialistene», forsto jeg bedre enn før hvor vanskelig det er å skille ens politiske syn fra en nøktern vurdering av kjente økonomer og økonomisk teori.

«[I have always been convinced that it was possible...] to predict an economist's positive view from my knowledge of his political orientation, and I have never been able to persuade myself that the political orientation was the consequence of the positive views», sa Rose Friedman (1910-2009), kona til Milton Friedman. Det er tydelig at Roses innsikt fortsatt gjelder.

Hvis det fantes en liste over «verdens verste økonomer», tror jeg Keynes (1883-1946) ville ha kommet høyt opp på en slik kåring; ikke fordi kåringen representerer noen sannhet, men fordi folks syn på økonomer er så politisert. Selv en skolert økonom som Friedrich Hayek (1899-1992), som for øvrig hørte til kretsen rundt Rose Friedman, sier i dette intervjuet at Keynes «kunne veldig lite økonomi» på journalistens spørsmål om hvordan han tror Keynes' status som økonom vil stå seg når idéhistorien skal skrives.

«Økonomi var bare en bigeskjeft for ham», sa Hayek om sin kollega.

Jeg er ikke i noen posisjon til å felle en endelig dom over Keynes' bidrag til økonomifaget; poenget mitt innledningsvis er å få frem at både eksperters og lekmanns syn på økonomer ofte er polarisert. Sannsynligvis tar jeg ikke veldig feil når jeg hevder at venstreorienterte har et mer positivt syn på Keynes enn høyreorienterte.

Det de færreste vet, er at det faktisk er fullt mulig å felle en endelig, objektiv dom over Keynes; ikke som økonom, men som investor. Fra 1921 til han døde i 1946, hadde Keynes full kontroll over forvaltningen av investeringsporteføljen til King's College ved Cambridge. Det er gjennomgangen av denne porteføljehistorikken som gjør at Keynes kvalifiserer til en plass blant verdens største investorer; en slik kåring er allerede gjort, se denne lenken, men Keynes er ikke med på listen over «The world's 99 greatest inverstors».

I artikkelen «Keynes the stock market investor: A quantitative analysis» fra september 2013 dokumenterer forfatterne David Chambers, Elroy Dimson og Justin Foo at Keynes' aksjeportefølje ga en annualisert snittavkastning på 16 prosent i 25-årsperioden, mens en likevektet aksjeportefølje av britiske aksjer ga en annualisert snittavkastning på 10,4 prosent i samme periode.

 

I figuren ovenfor vises verdiutviklingen i Keynes' portefølje og en portefølje som består av britiske aksjer i perioden fra 1921 til 1946.

Keynes' historie som investor blir mer interessant når vi studerer figuren nærmere. I begynnelsen var Keynes en typisk top-down-investor, som investerte på grunnlag av et overordnet syn på makroforhold. Etter hvert skiftet han stil og bedrev mer aksjeplukking. En nærmere analyse av Keynes' aksjevalg viser at han investerte i små verdiaksjer før «Security Analysis» av Benjamin Graham og David Dodd ble utgitt i 1934.

Skiftet av investeringsstil, fra top-down til bottom-up, forteller historien om en investor som evnet å forandre seg; «when the facts change, I change my mind; what do you do, Sir» er et Keynes-sitat som får mer innhold når vi studerer figuren ovenfor.

For øvrig var Keynes også en investeringspioner, en som satte spor. Han investerte tungt i aksjer på et tidspunkt hvor aksjer ble regnet som spekulative. Med andre ord var han ikke bare en aksjeplukker av rang, men han gikk inn i nye markeder lenge før alle andre kom etter. Bidraget fra den strategiske aktivaallokeringen betydde vel så mye for porteføljeresultatet som den ekstraordinære aksjeplukkingen. Med andre ord kombinerte Keynes egenskaper som vi i dag finner hos blant andre Warren Buffett og Yales investeringssjef David Swensen. Det hører med til historien at Keynes' personlige formue var på mer enn 200 millioner kroner med dagens kronekurs (anslaget inneholder ikke en rekke kjent kunstverk og sjeldne bøker).

Mens Keynes' status som økonom er avhengig av øynene som ser, er det liten tvil om at han fortjener en plass på listen over verdens beste investorer. Keynes-kritikerne vil ha det til at han ikke kunne så mye økonomi, men han forsto tydeligvis nok til å slå så å si alle sammenliknbare investorer i sin samtid.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.