Alle mann til pumpene

Det er ikke bare sentralbankene som pumper opp prisene i kapitalmarkedet. Også de børsnoterte foretakene løper til pumpene. Amerikanske foretak foretrekker stadig oftere å kjøpe tilbake egne aksjer i stedet for å investere i produktiv kapasitet.

Gjennom kvantitative lettelser har den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, i lengre tid kjøpt stats- og boliglånsobligasjoner for titalls milliarder dollar i måneden. Det var en stund mange som ikke var helt sikre på om støttekjøpene i obligasjonsmarkedet ville pumpe opp aksjemarkedet, ut fra en naiv tro på effisiente markeder og at enhver oppgang i aksjemarkedet skyldes en bedring i de fundamentale utsiktene for nøkkeltall som omsetning og marginer. All logikk tilsier at når det går milliarder av dollar inn i obligasjonsmarkedet på daglig basis gjennom kvantitative lettelser, så vil ringvirkningene være høyere aksjekurser fordi pengene som ble presset ut av obligasjoner finner veien inn i andre aktiva. Dette ble da også dokumentert i en presentasjon som ble lagt ut på hjemmesidene til det amerikanske finansdepartementet i juli i fjor; se illustrasjonen nedenfor som er hentet fra side 27 i PDF-filen i denne lenken.

 

At det amerikanske aksjemarkedet har steget så mye (det har ganske nøyaktig tredoblet seg siden bunnen i mars 2009) og er priset langt over sitt historiske snitt (se Robert Shillers Excel-ark i denne lenken), kan sannsynligvis i stor grad tilskrives Federal Reserves støttekjøpsprogrammer. Nå som Federal Reserves støttekjøp nærmer seg slutten, er det nok mange som lurer på om luften vil gå ut av markedet. Det er imidlertid en annen faktor som lenge har vært en støtte for markedet, og som det har vært mindre fokus på enn sentralbankenes støtte til kapitalmarkedet. Faktoren det er snakk om, er selskapenes tilbakekjøp av egne aksjer. Temaet er godt belyst i et lengre innlegg i Harvard Business Reviews septemberutgave, i en artikkel skrevet av William Lazonick.

Ifølge Lazonick er de amerikanske selskapenes tilbakekjøp av aksjer å sammenlikne med kursmanipulasjon. Lazonick peker på en endring i amerikansk lovgivning som etter 1982 førte til at selskapene temmelig fritt kan kjøpe aksjer i markedet. Tilbakekjøpene av aksjer er i dag så store i mange selskaper at de langt overgår investeringene i produktive tiltak. Sånn sett har mange amerikanske foretak blitt de reneste minibanker; fra 2004 til 2013 var tilbakekjøpene større enn emisjoner i nesten hvert eneste år. Sånn sett er det grunn til å spørre om aksjemarkedet fortsatt er et verktøy for å hente penger til produktive aktiviteter eller om det i større grad har blitt et verktøy for å trekke mest mulig penger ut av systemet. Mange av selskapene som kjøper tilbake aksjer for store beløp, driver lobbyisme og får milliardstøtte fra myndighetene; da kan man argumentere for at penger fra myndighetene går rett fra skattebetalerne til selskapenes tilbakekjøpsprogram.

Lazonick tar for seg alle de vanlige argumentene som forsvarer tilbakekjøp. Punkt for punkt kler han av de mest brukte argumentene; eksempelvis sies det at tilbakekjøp er mer skatteeffektivt enn å betale utbytte, men ifølge Lazonick har ikke det vært tilfellet siden 2003, da skatten på langsiktige kapitalgevinster og utbytte ble likestilt. Han peker også på det faktum at tilbakekjøpene er medsykliske, det vil si at de følger etter opp- og nedturene i aksjemarkedet og at det dermed ikke finnes bevis for at tilbakekjøpene gjøres når aksjer er undervurdert, jf. illustrasjonen nedenfor. Store tilbakekjøp ved sykliske topper i aksjemarkedet vil redusere avkastningen til en investor som sitter stille i aksjen.

 

Jeg anbefaler deg å lese Lazonicks artikkel i HBR, som kan lastes ned i sin helhet fra denne lenken. Den kaster lys over problematikk som har med produktivitet og vekst i moderne tid å gjøre. Jeg anbefaler deg også å lese kommentarene fra leserne på HBRs hjemmeside. Det er tydelig at temaet tilbakekjøp fort blir politisert på den måten at gladliberalistene forsvarer fenomenet; de ser eksempelvis ingen bevis for at tilbakekjøp påvirker aksjekursen.

I den moderne utgaven av kapitalismen sender vi alle mann til pumpene. Sentralbankene deler ut gaver til de rike og de raske når de pumper opp aktivaprisene. De børsnoterte foretakene har fått frie tøyler til å kjøpe egne aksjer for milliardbeløp samtidig som ledelsen sitter på aksjer og opsjoner hvis verdi kan manipuleres av de samme tilbakekjøpene. Samtidig faller vekst og produktivitet i økonomien. Mon tro om enda mer kvantitative lettelser og tilbakekjøp av aksjer er løsningen på vekstutfordringen?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.