*Nettavisen* Nyheter.

Alternative aktiva skuffer

I kjølvannet av svak aksjeavkastning har alternative aktiva kommet i vinden. Nye data viser at alternative investeringsstrategier ikke har hjulpet de fleste investorene med å oppnå høyere avkastning.

Med alternative aktiva menes her private equity, hedgefond, eiendom, energi, råvarer og gjeldsinstrumenter som er i mislighold (distressed debt). Slike alternative investeringsstrategier har blitt popularisert fordi store universitetsfond ved Yale og Harvard har hatt suksess ved å investere i alternativer. Mens fokus stort sett er på de største universitetsfondene i USA, er det mer interessant for den jevne investor å se hvordan det går med de mindre universitetsfondene, som det er flest av.

En artikkel i New York Times viste for et par ukers tid siden at de fleste universitetsfondene i USA hadde kommet bedre ut gjennom en 60/40-allokering i indeksfond med aksje- og obligasjonseksponering enn ved å plassere pengene i alternative aktiva.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

I grafen ovenfor er det viktig å være klar over at de fleste universitetsfondene i USA faller inn i kategorien «små universitetsfond», selv om de små universitetsfondene ikke dominerer utvalget på pengevektet basis. Den prikkete søylen er derfor mest relevant for investorer som har mindre enn seks hundre millioner kroner å investere for, det vil si de aller fleste av denne artikkelens lesere. Større universitetsfond, som det er færre av, har gjort det bedre enn de små, men merk at den enkle og lett tilgjengelige 60/40-porteføljen har gjort det bedre enn de store universitetsfondene over de siste ett, tre og fem årene.

Interessant nok begynner selv store universitetsfond å stille spørsmålstegn til den delen av forvaltningsbransjen som leverer alternative investeringsstrategier. Investeringsdirektøren i universitetsfondet ved Oxford University, Sandra Robertson, uttalte nylig på en konferanse at private equity-forvalternes interesser ikke lenger sammenfaller med kundenes. Hun beskrev private equity som en irritasjon å investere i på en konferanse i regi av British Private Equity and Venture Capital Association. Hun rettet kritikk mot én av de tilstedeværende foredragsholderne, Carlyle-sjefen William Conway, ved å hevde at firmaet hans er mer avhengig av forvaltningshonorar enn at porteføljeselskapenes verdi øker.

«Hvorfor i all verden skal en rasjonell investor allokere blindt inn i private equity», spurte hun forsamlingen og spådde at de høye forvaltningshonorarene i private equity-fond snart er historie. Det bør nevnes at Oxford har høy eksponering mot private equity, så uttalelsene må kanskje tolkes som en generell advarsel mot investeringer i alternative aktiva og ikke som et uttrykk for at store og spesielt ressurssterke fond ikke kan finne frem til fond og forvaltere som er bedre enn gjennomsnittet.

Stikk i strid med konvensjonell visdom i finans om at universitetsfondene i USA har hatt suksess med investeringer i alternative aktiva viser det seg at de fleste universitetsfondene hadde kommet lengre med en 60/40-plassering i aksjer og obligasjoner, over alle tidsperioder de siste 15 årene. Alternative aktiva står i fare for å bli alternativet som ikke innfridde for de fleste investorene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.