RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Avkastningen uteble

Milliarder av kroner har gått inn i hedge- og venturefond de siste årene. Dessverre ser det ut til at avkastningen har uteblitt.

En innsider i hedgefondsbransjen og en erfaren ventureinvestor tegner et dystert bilde av avkastningen i disse alternative aktivaklassene. Den jevne hedgefondsinvestor har sannsynligvis ikke tjent en krone på investeringene sine og de fleste venturefondene har ikke klart å levere tilbake innskutt kapital.

Simon Lack jobbet 23 år for JP Morgan. I mange av årene analyserte han hedgefond for banken. Nå har han skrevet en bok som er kritisk til hedgefondsbransjen. Mens hedgefondene normalt viser til avkastningstall på sju, åtte prosent årlig, har Lack beregnet volumvektet avkastning. Volumvektet avkastning tar hensyn til hvor mye kapital som er investert i fondene, slik at man får frem den jevne investors erfaring. Fordi den gode avkastningen i hedgefond kom da bransjen var liten og fondene små, mens den svake avkastningen kom da antallet hedgefond hadde eksplodert og bransjen hadde est ut, er den volumvektede avkastningen mye lavere enn den tidsvektede. Lack anslår i boken The Hedge Fund Mirage at den volumvektede avkastningen siden 1998 er rundt null. Det er likevel liten tvil om at hedgefondene har skapt verdier, men et forsiktig anslag fra Lack tilsier at forvalterne har tatt 84 prosent av den samlede profitten siden 1998; hvis du justerer for realistiske forhold som problematikk med avkastningsdatabasen (f.eks. survivorship bias og backfill bias, se avsnittet under Non-investable indices) samt at mye av hedgefondskapitalen har vært kanalisert gjennom fond-i-fond, er de 84 prosentene et konservativt anslag. Interessant nok er det ingen i hedgefondsbransjen som kritiserer Lacks metode og innhold; hovedkonklusjonen hans blir med andre ord ikke motsagt av dem han kritiserer. Den interesserte leser anbefales å lese denne korte artikkelen fra 2010; den er utgangspunktet for boken som kom litt over et år senere.

For noen dager siden kom den amerikanske Ewing Marion Kauffman-stiftelsen med en rapport om investeringer i venturefond. Kauffman-stiftelsen har 1,8 milliarder dollar under forvaltning og mer enn 20 års erfaring med venture. Rapporten, med den megetsigende tittelen We have met the enemy...and he is us, slår fast at den vanlige investeringsmodellen i venturebransjen er «ødelagt». Basert på egne erfaringer skriver stiftelsen at av 100 fond de har investert i, så klarte ikke 62 av dem å slå avkastningen i det tradisjonelle aksjemarkedet. I tillegg klarer ikke de fleste fondene å levere tilbake innskutt kapital og i noen tilfeller eksisterer venturefondene i mer enn 15 år. Kauffman-stiftelsen bruker ikke bare egne erfaringer som bakteppe i rapporten. De henter støtte fra bransjestatistikk og denne peker i samme retning som stiftelsens data. I tillegg har Kauffman-forvalterne snakket med andre store fondskunder for å være sikre på at hovedfunnene i rapporten er representative for den jevne investors erfaring.

Lack og Kauffman minner oss om at investeringer ikke nødvendigvis vil stige i verdi for gjennomsnittskunden. Det kan tenkes at det skjer en underliggende verdiskaping i fondene, men etter kostnader kan all verdiskaping bli spist opp. Å tro at alt vil gå bra hvis man bare kutter kostnadene, er likevel naivt. Når Kauffman skriver at vi er vår egen fiende, peker de på flokkmentaliteten blant fondskundene. Hvis en aktivaklasse blir veldig populær, er det grunn til å lure på om kvaliteten på gjennomsnittsfondet vil falle som følge av høyere prising av porteføljeselskapene og lavere kompetanse blant fondsforvalterne; i tillegg kommer at det normalt er dyrere å kjøpe en populær og etterspurt forvaltningskompetanse enn forvaltningskompetanse innenfor en aktivaklasse som folk rynker på nesen av.

Lærdommen fra hedgefonds- og venturebransjen er i overensstemmelse med erfaringene fra for eksempel aksjemarkedet. Det er egentlig ingenting som er spesielt med alternative aktiva; de samme gamle erfaringene kommer tilbake i en ny innpakning. Når en investering eller en aktivaklasse har blitt for populær, faller sannsynligheten for god avkastning.