RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Beundringsverdig og dårlig

Å løpe etter de beste selskapene i jakten på god avkastning kan være som å gå over bekken etter vann. 25 års historikk forteller oss at USAs mest beundrede selskaper gjør det dårligere enn de avskydde.

For snart tre år siden viste jeg til en amerikansk studie som så på avkastningen i USAs mest beundrede og avskydde selskaper. Det var Fortunes årlige rangering av «Americas Most Admired Companies» som utgjorde listen over selskapene. For kort tid siden ble studien oppdatert med noe lengre historikk, som strekker seg frem til og med 2007. Se denne lenken.

Konklusjonen er kort og greit omtrent slik: Siden 1983 har du tjent over to prosent mer i året dersom du hele tiden kjøpte den halvparten av aksjene på Forbes-listen som var mindre beundret enn den andre halvparten. I tillegg finner man at aksjer i selskaper som er svært dårlig likt (i nederste kvartil) og samtidig faller i anseelse, har en avkastning som er rundt seks prosent høyere enn aksjer i selskaper som er svært godt likt (i øverste kvartil) og samtidig stiger i anseelse. Det er med andre ord farlig å bli ekstremt godt likt dersom man skal tro tallgrunnlaget fra USA – i alle fall hvis målet er høy avkastning til aksjonærene.

Tallmaterialet viser også at det ikke bare er å plukke selskaper fra Forbes-listen for å dra nytte av beundringseffekten. Mens gjennomsnittstallene forteller oss at de avskydde selskapene oppnår en avkastning som er et par prosent bedre enn de beundrede, er forholdet snudd på hodet når man studerer mediantallene. Medianavkastningen blant de beundrede selskapene er 0,3 prosent høyere enn medianavkastningen blant de avskydde selskapene. Hvordan kan dette ha seg?

Avkastningsspredningen blant de avskydde selskapene er så stor at medianen skygger over for gjennomsnittet, som får med seg de helt ekstreme uteliggerne i datamaterialet. Det er en del av de avskydde selskapenes aksjeavkastning som er virkelig svak, men det er en del som gir ekstremt høy avkastning; en aksje kan bare falle 100 prosent, mens den kan stige mye mer enn 100 prosent. Avkastningsspredningen er større blant de avskydde enn de beundrede selskapene. Det betyr at man ikke bør trekke slutninger på grunnlag av et lavt antall observasjoner når det gjelder studier av verdi- og vekstegenskaper i aksjemarkedet. Avkastningsspredningen er også et tegn på at man bør diversifisere bredt hvis man ønsker å utnytte de effektene som er beskrevet i studien.

Hvis du synes det høres rart ut at avskydde selskaper over tid gir en høyere avkastning enn de beundrede, er denne rapporten anbefalt lesning. Rapporten ble publisert rett før jul og inneholder en evaluering av Oljefondets avkastning siden oppstarten i 1998. Forfatterne av rapporten, tre internasjonalt anerkjente professorer, anbefaler Norge å utnytte den typen markedseffekter som fremkommer i studien av avskydde og beundrede selskaper. Empirisk har man funnet at denne typen effekter har eksistert helt siden Victoria-tiden.

En god investor lar seg ikke blende av overskrifter i mediene. Tvert om vil en god investor heller søke blant de mindre (størrelseseffekten), billige selskapene (verdieffekten), som så smått har begynt å røre på seg kursmessig (momentumeffekten).