*Nettavisen* Nyheter.

Bullmarkedets anatomi

Mer enn halvparten av verdens aksjemarkeder er allerede i et nytt bullmarked. Hva kjennetegner slike oppturer?

Ned Davis Research (NDR) er blant verdens ledende miljøer innen kvantitativ teknisk analyse. Ifølge NDR har vi med et nytt bullmarked å gjøre når børsen har steget mer enn 30 prosent i løpet av 50 dager. 26 av 42 aksjemarkeder verden over tilfredsstiller dette kriteriet, og derfor er det allerede nå riktig å snakke om at vi er i et nytt bullmarked. Vi skal her gå tilbake i historien for å se hva som kjennetegner slike opptursmarkeder.

Et spørsmål om «når», ikke «hvis»

Den beste grobunn for et bullmarked finner man i realøkonomien. Aksjemarkedet liker å gå med vinden, ikke mot den.

Jeg har flere ganger pekt på den positive utviklingen i ledende økonomiske indikatorer, som snudde opp på en overbevisende måte allerede den 19. mars i år - etter å ha pekt ned helt siden juli 2007. I ettertid har man fått enda flere ledende makrodata som peker i positiv retning; det er derfor ikke et spørsmål om «hvis» med tanke på en bedring i den amerikanske økonomien, men om når den vil starte. Sannsynligvis vil veksten begynne å ta seg opp fra klart negativt territorium før sommerferien.

Når et bredt sett av amerikanske ledende indikatorer snur opp på den måten vi ser i dag, er oddsene gode for at bedringen i veksten også er et signal om at hele økonomien kort tid etter vil karre seg ut av resesjonen. Merk den subtile forskjellen mellom «bedringen i veksten» - som betyr at veksten kan stige, men fortsatt være negativ - og «karre seg ut av resesjonen», som betyr at veksten går fra å være negativ til å være positiv. Førstnevnte er en beskrivelse av en veksttaktsyklus, mens sistnevnte er en beskrivelse av en klassisk konjunktursyklus (spesielt interesserte vil vite at denne forklaringen er en brukbar forenkling, men likefullt en forenkling). I teorien, men også i praksis basert på nesten 100 års historikk, begynner en veksttaktsekspansjon før en klassisk konjunktursyklusekspansjon.

Observasjonen av at det riktige spørsmålet ikke lenger er «hvis», men «når», er ekstremt viktig for kapitalmarkedsinteresserte, noe jeg tidligere har demonstrert i dette paperet. Kapitalmarkedet endrer karakter fullstendig når man forlater kontraksjonen og går inn i ekspansjonen. Og når inflasjonspresset er fraværende, som nå, er forholdene perfekte for aksjemarkedet. Fundamentaløkonomisk sett har det derfor vært god grunn til å være på utkikk etter et nytt bullmarked i et par måneder allerede. Oddsene er ikke 100 prosent for en oppgang når ledende indikatorer peker opp, men de er langt, langt hyggeligere enn når de peker ned.

Ned Davis skifter syn

Mens ingen av de 15 Wall Street-strategene som i sin tid ble fulgt av Bloomberg (i dag er mange av disse strategene uten arbeidsgiver p.g.a. konkurser og oppkjøp) trodde at aksjemarkedet skulle falle eller utvikle seg flatt i januar 2008, var signalene fra ledende indikatorer svake på denne tiden. Tidligere nevnte Ned Davis Research, som har en kvantitativ og objektiv tilnærming til aksjemarkedet, gikk til undervekt i amerikanske aksjer i juli 2007 og har siden den gang ikke fått objektive signaler om at aksjeeksponeringen bør økes. Den 13. april gikk også NDR til overvekt, bl.a. basert på momentum i aksjer i forhold til obligasjoner og bredden i aksjemarkedet som sådan. M.a.o. har både en objektiv tilnærming til den underliggende økonomien og kapitalmarkedet isolert sett gitt signaler om at våren har begynt i aksjemarkedet. Til sammenlikning har Wall Street-strategene gått i hi, og de har aldri anbefalt en høyere eksponering mot statsobligasjoner enn i dag, basert på ukentlig statistikk siden 1997.

Hvis det er riktig at vi er i et nytt bullmarked for aksjer, vil det være interessant å se hvor mye markedet pleier å stige i slike bullmarkeder. Fordi et bullmarked ikke alltid bringer oss til nye høyder - men bare opp for en periode - er det fornuftig å dele en slik bullmarkedsanalyse inn i to:

(1) Sykliske bullmarkeder i langvarige bullmarkeder.

(2) Sykliske bullmarkeder i langvarige bearmarkeder.

Merk at denne øvelsen tillater oss å undersøke oppturer som er store nok til å kvalifisere til bullmarkedsmerkelappen, men som ikke nødvendigvis drar med seg børsen til nye alle-tiders-høy-noteringer.

I snitt stiger aksjemarkedet, basert på amerikansk statistikk siden 1900, 109,5 prosent i sykliske bullmarkeder i langvarige bullmarkeder. Tilsvarende mediantall er 77,2 prosent.

Når man er i et langvarig bearmarked, stiger aksjemarkedet i snitt 64,3 prosent når det går inn i et syklisk bullmarked; mediantallet er 55,4 prosent. Alle tallene er fra Ned Davis Research.

Man trenger altså ikke å være optimistisk m.h.t. de langsiktige utsiktene i aksjemarkedet eller økonomien for å tjene på sykliske oppturer i økonomien og aksjemarkedet. En oppgang på 50-60 prosent er «normalt» i en syklisk opptur i et langvarig bearmarked. Og denne gangen kommer oppturen etter det nest verste bearmarkedet siden 1900; historisk har sykliske oppturer vært større i kjølvannet av alvorlige bearmarkeder.

Nedtur i vente

Selv om et nytt bullmarked sannsynligvis har kommet godt i gang, betyr ikke det at oppturen vil være en dans på roser. Historisk har man fått en viktig test av bullmarkedet kort tid etter at det begynte. NDR har sett på sju oppturer i kjølvannet av de største bearmarkedene i USA, som samtidig er å anse som «sykliske bullmarkder i langvarige bearmarkeder». I snitt har den første korreksjonen kommet 34 dager etter at bearmarkedet startet. Dagens bullmarked startet for 55 dager siden, og det er bare det sykliske bullmarkedet i 1974 hvor den første korreksjonen startet senere enn 55 dager etter startskuddet for det nye bullmarkedet; den gang tok det 77 dager før den første korreksjonen kom.

I snitt falt markedet ni prosent i løpet av disse korreksjonene, som i snitt varte i 18 dager. Den største korreksjonen var på 12 prosent og den lengste varte i 45 dager. I mer enn halvparten av tilfellene var denne første korreksjonen i det nye bullmarkedet også den største i de ulike sykliske bullmarkedene.

Historien forteller oss også at sykliske bullmarkeder i snitt (median) varer i 2,1 år (1,7 år). Sykliske bullmarkeder i langvarige bearmarkeder er imidlertid langt kortere; i snitt (median) varer de i bare 1,4 år (1,0 år).

Værmelderne og guruene

Analysen av aksjemarkedet handler ikke om å gi garantier, men om å stable odds av høy kvalitet på bena. Selv om værmeldingen bommer rett som det er, er det likevel ingen væravhengige industrier som ville finne på å skru av meldingene fra Meteorologisk institutt. Det er heller ingen som ville finne på å hylle værmelderne som guruer når de treffer. Analysen av været og markedet har noen felles trekk. Blant annet vet vi at signaler fra svært langt ledende indikatorer er mer usikre enn kortere ledende indikatorer, på samme måten som langtidsvarselet fra meteorologene er forbundet med større usikkerhet enn neste dags varsel. Det tok for øvrig lang tid før meteorologi ble en stueren vitenskap i kampen om de trange plassene rundt vitenskapsakademiets bord, og økonomisk analyse er i dag et stykke unna den forståelsen av sitt fagområde som meteorologene demonstrerer innen sitt fag.


Analysen ovenfor er basert på nesten 100 års erfaring med ledende indikatorer i markedsøkonomier og over 100 års erfaringer med bull- og bearmarkeder i USA. Det er denne erfaringsbaserte, objektive, transparente og delvis vitenskapelig orienterte tilnærmingen til økonomien og markedet som gir signaler om at oddsene for aksjemarkedet har vært gode et par måneders tid, og at værmeldingen varsler sol og medvind langt ut i 2009.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.