RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Bullmarkedshelter og bearmarkedsidioter

Odds og smerte er to sentrale ingredienser i en god markedsstrategi. Dessverre søker mange ubevisst dårlige odds og mye smerte, godt hjulpet av suboptimal psykologi.

Selv om psykologien spiller en helt sentral rolle i utfallet av investeringene, er det sjelden man kommer over miljøer hvor psykologi utgjør hjørnesteinen i måten man angriper markedet på. Likeledes er det nok slik at folk flest foretrekker et budskap i enten svart eller hvitt, i stedet for i gråtoner. Kombinasjonen av etterspørselen etter enkle budskap kombinert med liten innsikt i psykologi utgjør en utfordring i omgangen med markedet.

Det svake fokuset på odds og forkjærligheten for garanterte utfall, kan illustreres slik:

«Alle» vet at det er idioti å spille rullett på kasino. Likevel er det mange smarte folk som gjør det. Da håper jeg det er ønsket om spenning som driver dem inn på kasinoet, og ikke troen på at rullett er en grei investering. I rullett er det omtrent 50/50 sannsynlighet for at man vinner en runde. Fordi banken eier ett felt, er sannsynligheten litt lavere for gevinst til en kunde som spiller på én av de to fargene; 48,6 prosent (18/37) i fransk rullett og 47,4 prosent (18/38) i amerikansk rullett. Denne skjevheten i odds er kasinoeierens profitt og kundens tap.

En god markedsanalytiker klarer å stable på bena odds som gjør det mulig å maksimere sikkerhetsmarginen i markedsoperasjonene. Eksempelvis kjøper verdiorienterte analytikere lavmultippelaksjer fordi det alltid har lønt seg å legger mer vekt på håndfaste verdier og inntjeningspotensial enn å spekulere i usikre vekstscenarier; etter hvert har verdiorienterte analytikere fått støtte fra atferdsfinansfaget, og Graham-Dodd-Buffett-strategien er derfor ikke lenger bare empiri uten teori.

I vurderingen av utfallet i det generelle markedet har vi i godt over 100 år sett at aksjemarkedet er syklisk og følger forløpet i økonomien. Siden 1919 har all reell aksjeavkastning i USA i snitt kommet i perioder med tiltakende vekst. I perioder med avtakende vekst har markedet likevel endt opp i omtrent 50 prosent av tilfellene. Med andre ord er sannsynligheten for kursoppgang i perioder med avtakende vekst omtrent 50/50, som ved kasinobordet; etter kostnader og inflasjon er kasinosammenlikningen enda mer relevant.

Hvis jeg gir et råd til en uerfaren kasinogjenger om at han bør holde seg borte, hvis han ikke bevisst ønsker å spille bare for spenningens skyld, tror jeg det likevel er mange som går inn på kasinoet. Når de satser 1000 kroner på rødt ved rulletten, og dobler pengene sine, er det lett å avfeie kasinoadvarselen som upraktisk visvas. Vi vet at det er mange som går ut av kasinoet som helter. Da er det menneskelig å tilskrive gevinsten til egen dyktighet, i stedet for flaks. I realiteten finnes det imidlertid ingen dyktige kasinokunder og «uflaks» er heller ikke dekkende for en aktivitet hvor utfallet blir garantert bare man gjentar den ofte nok.

Det finnes sannsynligvis langt flere investeringsstrategier med maksimalt null verdi enn strategier med god verdi. Hvis man foretrekker svart og hvitt i forhold til gråtoner, kan man fort ende opp med å evaluere hver enkelt strategi basert på den siste erfaringen, jf. idrettsutøveren som sier at hun ikke er bedre enn sin siste konkurranse. Kasinoeieren bryr seg naturligvis aldri om den helt siste erfaringen; han legger ikke ned rulletten når kundene opplever en serie med gevinster. Med tanke på hvor marginalt god kasinoeierens forretningsplan er (49/51), er det klart at det i omgangen med markedet er svært vanskelig å skille en god strategi fra en dårlig. I markedet er oddsene og gevinststørrelsen flytende og presise målinger er vanskelig å få til. Noe som fungerer godt over lange perioder, kan gå inn i et tiår eller to hvor strategien ikke fungerer. Tenk bare på utviklingen i vestlige aksjemarkeder eller Japan. Den lange perioden uten avkastning er empirisk interessant fordi den har betydning for oddsutarbeidelsen, men den kaster neppe alle gamle teorier om risikopremie i aksjer over bord.

Mens kasinoeieren aldri vurderer å legge ned når kundene vinner, er det nok noen kasinokunder som endrer strategi når de går på et tap. Innenfor kasinoveggene kan kundene bare gå fra den ene dårlige strategien etter den andre, men i markedene er det mulig å holde på noen gode strategier og holde seg borte fra de andre. Utfordringen er å holde fast på det som etter en grundig gjennomgang sannsynligvis er en god strategi, og ikke hoppe til neste strategi ved første tap.

I praksis tror jeg de færreste klarer å være såpass disiplinerte i omgangen med markedet. Mange skiller ikke mellom flaks og dyktighet. Å shoppe investeringsstrategier leder en fort over til neste utfordring, nemlig hyppige handler. Vi vet at et tap svir omtrent dobbelt så hardt som lykkefølelsen fra en gevinst. Jo oftere man handler, desto mer antar markedet en form som, på helt kort sikt, likner på kasinoets; sannsynligheten for gevinst nærmer seg 50 prosent når handlene blir mange og tidshorisonten kort. Hvis sannsyligheten for gevinst er 50/50 og det smerter dobbelt så mye ved tap som man oppnår i lykkefølelse ved gevinst, er det klart at en uerfaren eller naiv trader fort akkumulerer et følelsesmessig underskudd. Kasinoeieren, på sin side, vet hva han holder på med, og taper aldri humøret selv om en dag, en uke og kanskje til og med en måned skulle gi et tap.

Kasinoet og kasinoeieren er i dette tilfellet først og fremst brukt som et bilde på henholdsvis en felle og en smart aktør, noe som ikke begrenser seg til kasinobransjen. Alle aktører, om det er i markedet eller i næringslivet for øvrig, bør kunne svare på hva ens «edge», fortrinn, er i forhold til de andre aktørene. Er du kunde på kasinoet eller har du en plan for å gjøre andres feil om til egne gevinster? Klarer du, som kasinoeieren, å gjøre andres feil til egne gevinster, er det strategien som avgjør hvor ofte du handler, og ikke håpet om kjappe gevinster.

Man trenger ingen fortrinn for å lykkes i et bullmarked; da er alle helter. Om du taper penger i et bearmarked, betyr det heller ikke at du er en idiot. Flaks og uflaks kan alle ha, men min påstand er at de som jobber ut fra odds og har et klart forhold til smerte, vil ha mer «flaks» over tid.