*Nettavisen* Nyheter.

Den synlige hånds magi

Markedene drives av en usynlig hånd, sies det. Tyske statsobligasjoner drives imidlertid av en hard og lett synlig hånd.

I en av verdens mest populære lærebøker i økonomi, «Essentials of Economics», skriver forfatteren Gregory Mankiw at «one of our goals in this book is to understand how this invisible hand works its magic». Den usynlige hånden det vises til, stammer fra 1700-tallet, da Adam Smith brukte uttrykket for å beskrive sammenhenger i økonomien. Magien det snakkes om, er derimot nyere økonomers ordvalg; jeg tror begrepet magi brukes fordi moderne økonomer - i mangel av et bedre ord - tyr til kvakksalverens vokabular når de forsøker å bevise noe som ikke kan bevises; du oppfordres til å tro i mangel av data som beviser hypotesene.

Moderne økonomi og finans preges av troen på effisiente markeder. I slike markeder vil det være praktisk talt umulig å spå markedsprisene. Matematikere av rang - som den avdøde Benoît Mandelbrot (1924-2010) - brukte fraktaler for å beskrive utviklingen i markedsprisene; en innsikt fra Mandelbrots geometri er at det er umulig å skille mellom eksempelvis en dagsgraf fra markedet og en graf som dekker en periode på ti år.

Forsøkene på å beskrive uviklingen i markedsprisene har vært mange, men det finnes ennå ingen som har klart å komme opp med en teori eller en metode som fullt ut klarer å reprodusere markedets lunefulle egenskaper. Troen på effisiente markeder er fortsatt utbredt i akademia, men det er lettere å se at teorien om markedseffisiens har vært en viktig brekkstang for avregulering og liberalisering av markeder og hele økonomen enn at markedene og økonomien preges av lærebøkenes beskrivelser av effisiens. Jeg tror historikere kommer til å vurdere hvem som tjente på teorien om effisiens, og om økonomien som helhet fungerte bedre når den ble styrt av politikere og myndigheter som trodde fullt og helt på teorien om markedseffisiens, det vil si usynlige hender og magi.

Det er naturligvis umulig å bevise den usynlige hånd. Likeledes er det fåfengt å påvise magien som Harvard-professor Mankiw snakker om. Det er i det hele tatt oppsiktsvekkende at en av verdens mest utbredte lærebøker i økonomi snakker om både en usynlig hånd og magi i samme setning. Det er som om det moderne økonomifaget er lagd for folk som har lett for å tro, og ikke søker viten. Mankiws setning om den usynlige hånds magi minner litt om opptaksritualene i losjer og brorskap; sluker du dette tullet, har du langt på vei bevist at du er åpen for senere hjernevask.

I stedet for å snakke om usynlige hender og magi - som er normalt i økonomifagets lærebøker - tenkte jeg å vise en helt synlig og hard hånd (klikk her for en stor versjon av figuren nedenfor).

Klikk på bildet for å forstørre.

 


Figuren ovenfor viser renteutviklingen i tyske statsobligasjoner med ti års løpetid, i perioden fra januar 2014 til i dag. Legger du merke til noe i denne grafen?

Husk at effisiente markeder vil ha det til at markedsbevegelsene preges av tilfeldigheter; på fagspråket kalles dette for random walk hypothesis, det vil si hypotesen om tilfeldige kurssvingninger. Også folk som ikke tror på effisiente markeder, som den tidligere nevnte Mandelbrot, har påpekt at markedssvingningene er lunefulle, og at det ikke finnes én formel, ett enkelt verktøy som fanger opp kompleksiteten i markedsprisenes gang.

Figuren ovenfor er enkel å beskrive; den følger linjalens vei. Det åpner opp for en ny hypotese; «the ruler walk hypothesis». Det vil si markeder hvor linjalen er ens beste venn.

Det er lett å komme med forsøk på humoristiske bemerkninger til figuren ovenfor. Figuren viser åpenbart at det er noe helt annet enn effisiente markeder eller fraktalgeometri på gang her. Utviklingen i tyske statsobligasjoner gjenspeiler ganske enkelt sentralbankenes harde og godt synlige hånd.

Økonomer liker å snakke om usynlige hender og magi. I realiteten er moderne kapitalmarkeder en marionett i sentralbankenes hånd.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.