Gå til sidens hovedinnhold

Det globale bullmarkedet

Bullmarkedets gnist ble tent i USA. Nå er hele verden med på ferden.

Ned Davis Research (NDR) gjorde fredag opp status for verdens aksjemarkeder. Gjennomgangen forteller oss at det som startet med en oppgang i ledende økonomiske makroindikatorer i USA, har gitt nesten alle av verdens aksjemarkeder en kraftig dytt i ryggen. Her er oppsummeringen fra NDR.

(1) For en måned siden var det bare 17 av 43 aksjemarkeder verden rundt som tilfredsstilte NDRs kriterier for et bullmarked (kriteriene er enten en oppgang på 30 prosent i løpet av 50 kalenderdager eller en oppgang på 13 prosent etter 155 dager). I dag har dette antallet steget til 36.

(2) Allerede for en måned siden var samtlige av verdens 43 aksjemarkeder over ti ukers glidende snittkurs. Det samme er tilfellet i dag, men nå er 36 av de 43 markedene over det tregere 40-ukerssnittet. Man må tilbake til 2007 for å finne en like god bredde i dette tregere glidende snittet.

(3) Av til sammen 2253 aksjer i NDRs globale aksjeindeks er 89 prosent over tiukerssnittet, som er det høyeste antallet siden 2003. 55 prosent er over 40-ukerssnittet, som er det høyeste siden 2007.

(4) NDRs objektive, kvantitative globale allokeringsmodell har ennå ikke gått til overvekt, men når modellen har steget fra svært lave nivåer - som den gjorde i februar i år (tidligere datoer for et slikt skifte siden 1986 er mars 1988, februar 1991, januar 1993, juli 1995 og mai 2003) - har verdensindeksen steget i alle tre-, seks-, ni- og 12-månedersperioder i etterkant av skiftet, hvor medianoppgangen var på henholdsvis åtte, 14, 16 og 21 prosent etter skiftet i allokeringsmodellen. Siden bunnen i allkeringsmodellen i februar har verdensindeksen steget 11 prosent, noe som forteller oss at vi ligger innenfor skjema basert på historiske erfaringer med globale bullmarkeder de siste 20 årene. NDRs globale allokeringsmodell påvirkes av både kurstrendindikatorer, monetære og økonomiske indikatorer, likviditet og sentimentmålinger.

(5) Bullmarkeder er ingen dans på roser. Jeg har tidligere vist til bl.a. normalkorreksjonen i ferske bullmarkeder i USA, og også internasjonalt ser man det samme mønstret. Siden 1974 har det vært seks globale bullmarkeder og i løpet av første tremånedersperiode lå den største korreksjonen på åtte prosent, mens den minste korreksjonen lå på fire prosent. Korreksjonen kom normalt etter omtrent 50 dager og det tok mellom tre og fire uker før korreksjonen var over. Siden den åttende mai er verdensindeksen ned litt over tre prosent.

Det positive skiftet i ledende økonomiske indikatorer signaliserte et endret risikobilde for aksjer. Den gode utviklingen i ledende indikatorer ble først bare sett i USA og for global industriproduksjon. Nå er det bredt baserte fundamentaløkonomiske bildet noe bedre internasjonalt, spesielt i Asia, men ledende indikatorer fra viktige økonomiske tungvektere som Japan og Tyskland gir fortsatt intet håp om en bred og snarlig bedring i disse økonomiene (med bredde mener jeg her å poengtere at en bedring i industriproduksjonen ikke nødvendigvis sprer seg til hele økonomien i industrieksponerte land som Japan og Tyskland). Historisk har aksjemarkedene internasjonalt tatt vel så mye, om ikke større, hensyn til den økonomiske utviklingen i USA enn i hjemlandet. Sånn sett følger dagens globale bullmarked et historisk kjent mønster, hvor det er USA som er toneangivende. Hvorfor det er slik, kan ha å gjøre med at USA historisk har ledet an i mange fundamentaløkonomiske oppturer. Derfor er det nok mange som satser på noe liknende kan skje igjen. En annen forklaring kan være stemningen eller sentimentet. «Animal spirits» er nok en global faktor i markedslikningen hvor USA på grunn av sin posisjon og størrelse fungerer som en bjellesau.

I begynnelsen av det økonomiske skiftet var de færreste med på at man var vitne til et viktig økonomisk vendepunkt. Eksempelvis er aksjestrategene på Wall Street fortsatt av den oppfatningen at statsboligasjoner aldri (siden den ukentlige statistikken startet i 1997) har vært mer attraktive enn i dag.

30 til 50 prosent etter aksjemarkedsbunnen begynner imidlertid børsoptimismen å vende tilbake i store deler av markedet, noe som illustreres av at DnB NOR Stemningsbarometer er nesten et halvt standardavvik over normalen siden 1997, et nivå vi ikke har sett på halvannet år. Etter at den bredt fulgte ISM-indeksen har snudd fire måneder på rad, finner stadig flere frem de fundamentale argumentene for at man skal kjøpe aksjer.

Toget har sannsynligvis ikke gått helt fra aksjeinvestorer som ønsker å gjøre taktiske tilpasninger i porteføljen, men oppturen herfra og videre vil naturligvis anta et annet forløp enn vi har vært vitne til hittil. Jeg tror man også i fortsettelsen vil stå seg på å stille forberedt når det gjelder å kjenne til historiske markedsmønstre og basere beslutningene på en teoretisk og empirisk forankret forståelse av hvordan vekst og inflasjon påvirker kapitalmarkedene.

Reklame

Denne strømavtalen har vært klart billigst i hele 2021