*Nettavisen* Nyheter.

Det store løftet

Aksjemarkedet stiger til nye rekorder. Til tross for nye rekorder har vi til gode å se et tilsvarende løft i etterspørselen etter de varer og tjenester som utgjør omsetningen i verdens børsnoterte selskaper.

Det er liten tvil om at tidevannsbølgen av sentralbanktiltak har løftet alle båter. Det store løftet i prisene på finansielle aktiva har drevet noen markedsindekser over gamle rekorder, mens andre markeder har gamle rekorder innen rekkevidde.

Nye markedsrekorder kommer normalt i perioder med tiltakende økonomisk vekst. Denne gangen er det annerledes. Det er fortsatt vekst i verdensøkonomien samlet sett, selv om mange av verdens største økonomier har lavere økonomisk aktivitet i dag enn for et år siden. Så selv om veksten i verdensøkonomien er positiv, har den vært avtakende en god stund.

Det har vært skrevet mye om den robuste veksten i verdens børsnoterte foretak, og at veksten er høyere enn veksten i den generelle økonomien. Normalt ser analytikerne på veksten i resultat pr. aksje. Her skal vi se på utviklingen i omsetningen i foretakene. Vi skal dessuten legge veksten i dette nøkkeltallet til side, og bare se på nivået i omsetningen; fallende nivå i omsetningen kan sammenliknes med en økonomisk resesjon. I tillegg vil vi se på inflasjonsjustert omsetning, slik at nøkkeltallet kommer på samme form som tallene for bruttonasjonalproduktet; BNP oppgis som regel på realbasis, det vil si justert for inflasjon.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Figuren ovenfor viser nominell og reell omsetning i de selskapene som inngår i MSCI All Country-indeksen. Det har ikke vært noen reell økning i omsetningen på to år, og det reelle omsetningsnivået er fortsatt lavere enn før Den store resesjonen og finanskrisen.

Hva fraværet av realvekst skyldes, er ikke så enkelt å gi én enkelt forklaring på. Fallet i råvarepriser kan være én mulig forklaring; dagens priser på råvarer som benyttes i industrien, er lavere i dag enn sommeren 2008, og toppen i råvareprisene ble nådd i månedsskiftet april-mai i 2011. Isolert sett vil lavere råvarepriser gi lavere omsetning i energi- og materialselskaper, men – fortsatt isolert sett – kan man argumentere for at lavere råvarepriser gir økt forbruk og omsetning av andre varer og tjenester.

The missing link i analysen er naturligvis at den økonomiske veksttaktsyklusen har toppet ut for lenge siden. Det er nøyaktig to år siden ledende indekser for økonomisk vekst toppet ut, og i kjølvannet av veksttoppen i ledende indekser har vi observert veksttopper i den ene økonomiske indikatoren etter den andre.

Sentralbankene står bak det store løftet i prisene på finansielle aktiva. Tanken er at høyere aktivapriser gir økt kjøpelyst blant folk flest. Det er likevel lite som tyder på at kjøpelysten har vært så stor all den tid realveksten i omsetningen i verdens børsnoterte foretak uteblir.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag