*Nettavisen* Nyheter.

Dyrt og populært

Med børsoppgangen kommer optimismen tilbake. Aksjemarkedet er nå dyrere og mer populært enn normalt.

Det fine med markedsprisingen, er at man ikke kan argumentere mot tallmaterialet. I all fall hvis man velger prisingsmodell med omhu. Jeg har tidligere, f.eks. her, pekt på fordelen ved å sammenlikne dagens prising i forhold til børsselskapenes inntjening de siste ti årene. På den måten blir man kvitt mye av syklikaliteten i inntjeningen. Dermed sitter man igjen med et mål som indikerer selskapenes langsiktige inntjeningsevne. I tillegg har man historikk helt tilbake til 1871.

Ifølge dette verdsettelsesmålet (som kan lastes ned i Excel-filen på Robert Shillers nettside, se her), ligger prisingen av amerikanske aksjer på nesten 21 ganger ti års snittinntjening. Snittet siden 1881 ligger på 16. Dermed er prisingen i USA nesten ett standardavvik over normalprisingen. Det er derfor vanskelig å forsvare uttalelser om at aksjemarkedet er helt normalt priset; det ligger utvilsomt på den dyre siden.

Det kjedelige med markedsprisingen er at den betyr svært lite for utviklingen på kort sikt, det vil si for perioder under 15 år. Det er bare når man ser på prising i forhold til inflasjonsjustert avkastning over perioder på rundt 20 år at prisingen har betydd mye for den fremtidige avkastningen.

En mer kortsiktig orientert indikator er ulike stemningsbarometre. Et stemningsbarometer utviklet av DnB NOR Private Banking fortalte oss i forrige uke at sentimentet er litt over halvannet standardavvik over normalen siden 1997.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Grafen viser stemningen blant amerikanske nyhetsbrevskribenter (såkalte advisory services som følges opp av Investors Intelligence) i USA fra 1970 og frem til i dag. Antallet optimister dividert på summen av samtlige analytikere vises i den røde linjen i grafen.

Både prising og sentiment har et globalt tilsnitt, så bruken av amerikanske indikatorer er relevant også for å forstå andre markeder. Disse nyhetsbrevene har eksistert i 40 år og sentimentet blant markedsanalytikerne er nå på et nivå hvor man ofte har sett korreksjoner. Et dypere dykk inn i tallene viser oss at det ikke er antallet bullish analytikere som drar sentimentet i været. De bearish analytikerne er nesten ikke å finne (bare 15 prosent pessimister), og man må helt tilbake til 1987 for å finne færre pessimister.

Prising og sentiment er to markedsdrivere det er en fordel å ha et bevisst forhold til. Ikke minst fordi det er så mye snakk rundt denne typen drivere, og da gjelder det å følge indikatorer man har valgt ut med omhu i stedet for å bli grepet av støyen. En kjapp gjennomgang av disse to driverne forteller oss at de ikke vil fungere som en mulig støtte når de ledende indikatorene snur ned igjen.

Tvert om er spesielt sentimentet i ferd med å bli et potensielt problem den dagen veksttakten i økonomien topper ut og vender ned.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.